Ved CERN gjelder bare Java

Ett språk for flere plattformer er mer effektivt enn ett miljø med mange språk på samme plattform, mener man hos CERN.

Det europeiske laboratoriet for kjernefysikk, CERN, valgte i 1998 å standardisere på Java, etter mange års erfaring med både Java og andre språk som C og C++.

– Vår erfaring er at det er lite effektivt med et flerspråklig miljø blant utviklerne, sier assisterende gruppeleder for CERNs Internett-utviklere Derek Mathieson til digi.no.

Argumentet for flerspråkmiljøet til Microsoft, Visual Studio.Net, er at man gjør mer effektiv bruk av utviklernes ferdigheter, fordi hver og en kan velge det språket han eller hun kan best. .Net-rammeverket sørger for at alle komponenter likevel spiller sammen.

– Det argumentet passer ikke i vårt miljø. Vi har stor gjennomtrekk blant programmererne, og benytter oss gjerne av studenter. De kan språk som Java, C og C++. I C og C++ er det for enkelt å skrive dårlig kode. Du kan skrive dårlig kode i Java også, men det er langt vanskeligere. Å standardisere på Java gjør at utviklerne kan velge plattform fritt. Noen er nærmest fanatisk opptatt av Linux, mens andre sverger til Windows. Java-kode kan kjøres hvor som helst. Vi trenger ikke lenger egne utviklingsservere.

Standardisering på ett språk har dessuten gjort det enklere for CERN å formulere og gjennomføre egne kodestandarder.

– Ved milepæler organiserer vi møter for å gjennomgå ferdig kode. Møtene forberedes av en egen ordstyrer. I tillegg er programmereren til stede, og en rekke kritikere. Formålet er ikke å nagle programmereren, men å identifisere feil og diskutere mulige forbedringer i design.

Satsingen på Java gjenspeiler et annet prinsipp i CERN, at man så langt råd skal unngå å belaste brukerne med andre klienter enn nettleseren. CERN er kjent som miljøet der web-en ble utviklet, som en enkel måte å utveksle dokumenter med tekst og grafikk over Internettet. Det tok likevel flere år før organisasjonen fant ut at nettlesere kunne brukes også til den interne dokumentflyten i organisasjonen.

– Til å begynne med laget vi klienter som lot brukerne kommunisere direkte med databasen. Så la vi et lag mellom databasen og brukeren, og etter hvert ble det klart at brukeren kunne nøye seg med en nettleser. I 1997 kom vi med de første tjenestene for dokumenthåndtering over web. I dag har vi et egenutviklet elektronisk dokumenthåndteringssystem, døpt EDH, som tar seg av 100 byråkratiske prosedyrer for alt fra reiseregninger og innkjøpsordre til styring av brannalarmer.

Dette systemet prosesserer 250.000 dokumenter i året. Det styres av Oracles applikasjonstjener 9iAS over en Oracle database, og kjøres på en Sun fireprosessors avdelingsserver. Arbeidsflyten styres av Oracle Workflow Builder.

Til toppen