Veksthus uten e-problemer

The Growth Factory, ett av mange inkubatorselskaper i Norge, satser på gode industrielle prosjekter og selskaper i stedet for å følge trendene. Les mer om en av Norges ferskeste fødselshjelpere for selskaper i den nye økonomien.

Inkubatorer i Norge er nesten like, alle sammen. De holder gjerne til ved en eller annen elv, helst i billige industrilokaler og sysselsetter unge menn og kvinner i romslige, mørke klær. Konseptet er for det aller meste også ganske likt: En inkubator får inn gründere og entrepenører som trenger kapital i form av konsulenthjelp, rådgivning, bruk av datanett, datamaskiner, lokaler, regnskapsfunksjoner. Ja, alt en bedrift trenger.

Amerikanerne har lange tradisjoner for denne typen oppstartshjelp fra selskaper som ikke har penger, men som en gang kommer til å få det. Kanskje. Inkubatorene tar en eierandel i selskapene som får komme under deres vinger. Mot aksjene skal inkubatoren hjelpe gründeren med å føde idéen fra visjon til kommersielt produkt. Blir det en suksess, kan inkubatorselskapet, og venturkapitalistene bak dette, sitte igjen med penger.

Mye penger.

Dette er også idéen bak det nordiske inkubatorselskapet The Growth Factory. Selskapet er basert med inkubatorer i Oslo, Stockholm og København. En av gründerne bak vekstfabrikken, Alexander Woxen, har lang erfaring med å starte selskaper. Sammen med noen kamerater startet han opp Intergate, som siden ble solgt til Internett-konsulentene i Icon Medialab, hvor Woxen har jobbet i noe over ett år.

Men nå er han inkubator i et kontorlokale ved Akerselva i Oslo. The Growth Factory (TGF) ligner på mange måter alle andre inkubatorer. Men tanken bak er annerledes, mener Woxen. På møterommets whiteboard står følgende:

"Ambition bites the nail of success!!!"

- Lærekurven for en gründer i oppstartfasen er enorm. Man skal lære alt, sette seg inn i alt. Det blir vår jobb å støtte opp under entreprenøren eller gründeren i den fasen. Både komme med innspill, være med å lage en forretningsplan, utvikle løsninger og prototyper, samtidig som vi skal støtte med funksjoner som regnskap, rådgivning, nettverk, forteller Woxen som mener at kapitalen disse selskapene trenger, først og fremst må være smart.

Per i dag har selskapet fire "prosjekter" samtidig i hvert av de tre avdelingskontorene. Dette er også den øverste grensen for hva TGF skal involvere seg i på en og samme tid, påstår Woxen.

- Det er fordi at vi skal være veldig kresne på de som får komme inn her. Dessuten er det enklere å holde fokus med så få selskaper, mener han.

TGF fungerer på den måten at inkubatorene får komme inn, får et kontor, penger på konto (TGF hjelper også med startkapital), og hardt arbeid for å smi sammen et godt og skikkelig forretningskonsept. Her er en representant fra inkubatoren med, gjerne en erfaren "gründer" som enten har fokus på teknikk eller på finans/marked.

Så begynner inkubatoren å virke. Dersom selskapets idé er god, og alt går etter planen, kan det bli god butikk.

Woxen og hans kompanjonger tilfører bedriften de går inn i et sted mellom én og seks millioner kroner, samt åpner for at selskapet kan bruke lokalene og støtteapparatet TGF tilfører i et sted mellom tre og seks måneder. Da skal knoppskytingsselskapene være klar for å møte den virkelige verden. For denne jobben tar TGF et sted mellom 20 og 50 prosent av eierskapet, eller aksjene, i selskapet de hjelper på fote.

- Altfor mange inkubatorer drives etter en amerikansk modell, som nødvendigvis ikke er så veldig god. De tar ofte aksjer for at selskapene skal bruke kopimaskinen... Hos oss har vi heller ikke seksti mennesker som skal hjelpe selskapene med å programmere eller utvikle løsninger. Dette har vi partnere som kan gjøre langt bedre enn seksti mann i samme selskap, sier Woxen.

- Dessuten gir denne løsningen oss langt større fleksibilitet. Vi låser oss ikke opp i en teknisk løsning, fortsetter Woxen.

- Vi har en slags industriell inngang. Vi mener konsepter som er med på å forandre prosesser, som drive forretning på en litt annen måte enn i dag, har størst sjanse til å lykkes, sier Woxen. Et eksempel på dette er Adirekta, en eiendomstjeneste på nettet som skal erstatte eiendomsmegleren for den som skal selge og kjøpe bolig. Idéen er å snu opp ned på eiendomstjenestene. Ved å bruke teknikk, samtidig som man bruker kjennskap til markedet, tror TGF de har det som skal til for å lykkes.

- Vi tror ikke at konseptene vi gjør her havner på børs alle sammen. Det er svært mange selskaper vi tror ikke vil havne på børs, og vi jobber ikke for at de selskapene vi har inne må på børs for enhver pris, sier Woxen.

Det kan virke som om gründere får det latterlig enkelt med å komme i gang med sine "suksess-bedrifter". Men veien frem er ikke alltid like enkel. Hvor skal man få nettverket fra, hvor skal man henvende seg om ditt og datt etter å ha fått en eller annen ide? Et av mange tilbud har vært Firsttuesday, et arrangement hvor investorer kommer for å snakke med entreprenøer in spe, og vice versa. Men Woxen er tvilende til denne formen for nettverksbygging.

- Jeg syntes synd på gründere som må gå på Firsttuesday for å skaffe penger. Det blir slik at investorene, som er de samme hver gang, samles i egne klikker mens gründerne går rundt helt til de finner en eller annen kjent. Det kan nesten sammenliknes med å gå ut på gaten får å finne en investor der, mener Woxen.

P.S:

Under intervjuet nevnte ikke Woxen ord som begynner på "e" noen gang. Her var ikke noe som kunne likne på e-commerce, e-handel eller e-business. Er noe i ferd med å skje?

D.S.

Til toppen