Vekstmaskin eller varmestue?

– Er det smart å bruke millioner på inkubatorer, spør Christoffer Hernæs.

I et intervju i digi.no går Venstres nestleder Terje Breivik ut med forslag om å opprette et fond som investerer direkte i inkubatorene og TTOene (Technology Transfer Office). Hensikten skal være å sikre at oppstartsselskaper skal få tilgang til kapital i en tidligere fase enn de gjør i dag. At det er kapitaltørke for såkorninvesteringer i Norge vil jeg si meg svært enig i. I tillegg hevder også Nordlandsforskning at norske inkubatorer er underfinansiert.

Men her slutter min enighet og glir over i en hypotese på hvorvidt investeringer på opptil 100 millioner til hver inkubator og TTO vil være en god løsning på mangelen på tidligfase-investeringer, samt et spørsmål om hvor mange inkubatorer og TTOer er det egentlig snakk om?

Økosystemet
Et raskt blikk på økosystemet rundt inkubatorer og TTOer viser at det eksisterer en rekke ordninger for å finansiere disse miljøene direkte representert ved FORNY, NCE/ ARENA og SIVAs inkubatorprogram.

Christoffer Hernæs er partner i Core Group.
Christoffer Hernæs er partner i Core Group.
Disse ordningene har resultert i minst 134 operatører kalt innovasjonsselskap fordelt på inkubatorer, næringshager, TTOer, næringsklynger og forskningsparker for å fremme innovasjon og nyskaping. Dette er kun de direkte offentlig finansierte aktørene, og utover dette finnes en rekke private initiativ som Mesh og Gründernes Hus som de mest kjente. Det er åpenbart ingen mangel på aktivitet.

Liten avkastning
Men til tross en allerede massiv satsing på innovasjonsselskap gjennom en rekke støtteordninger, har dette gitt liten avkastning i form av vekstbedrifter. Av alle investeringer som ble gjort av såkornfond i perioden 1998 – 2009, er kun 12 prosent gjort gjennom disse innovasjonsselskapene i følge Menon.

I en evaluering av innovasjonsselskapenes viktigste målsettinger og kjerneoppgaver (2011) gjort av Nordlandsforskning ble innovasjonsselskapenes viktigste målsettinger oppgitt som «å skape arbeidsplasser i lokalsamfunnet», «å bidra til nyetableringer», og «å bidra til å utvikle nye vekstbedrifter». De viktigste kjerneaktivitetene ble oppgitt som «bygge nettverk», «veiledning» og «igangsettelse og ledelse av regionale/industrielle prosjekter».


Dette er alle aktiviteter som har et åpenbart behov for kapital, men målene er knyttet til arbeidsplasser og antall bedrifter fremfor økonomisk vekst, noe som bekreftes av på Telemarksforsknings evaluering av FORNY (2003) som konkluderer med at programmet kun har bidratt til moderat verdiskaping.

Opera bak «all» vekst
Måleparameter for verdiskaping omtales som sammensatt, men kan enklest forklares som summen av lønnskostnader pluss driftsresultat. Disse resultatene farges i tillegg av Opera Software som alene står for størsteparten av den økonomiske veksten i perioden 1995-2003.

Terje Breivik og Venstre har fått regjeringen med på å utrede oppfinansiering av inkubatorer og TTOer. Men hvor smart er det, spør artikkelforfatteren.
Terje Breivik og Venstre har fått regjeringen med på å utrede oppfinansiering av inkubatorer og TTOer. Men hvor smart er det, spør artikkelforfatteren. Bilde: Venstre/Creative Commons
I 2000 ble SIVA opprettet med et mandat om å «bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene». Resultatet er at SIVA har etablert 50 inkubatorer i Norge, samt flere programmer for finansiering av oppstartbedrifter gjennom inkubatorene. Også her uteblir resultatene.

Trenden er at SIVA sine midler i større grad går med til eiendomsinvesteringer fremfor investeringer i innovasjon basert på SIVA sin rapportering. I tillegg bruker inkubatorene en betydelig del av sin innsats på infrastrukturaktiviteter som ikke er direkte relatert til prosjektene og bedriftene i inkubatoren ifølge en utredning fra 2008.

Overlapp
Med økt kompleksitet innen virkemiddelapparatet knyttet til innovasjonsselskap antar NIFU sin evaluering av Forny (2008) en høy addisjonalitet (nyord for at «virkemidelene har en effekt»), men konkluderer at det er vanskelig å trekke slutninger mellom investerte midler og faktiske resultater. Denne konklusjonen deles av en rekke evalueringer av samtlige programmer for å støtte innovasjonsselskapene, noe som tyder på overlapp mellom de ulike tilskuddene og virkemidlene som kanaliseres gjennom innovasjonsselskapene.

Dette bringer meg tilbake til den grunnleggende problemstillingen, hvorvidt investeringer direkte til hver inkubator vil være en god løsning på mangelen på tidligfase-investeringer, eller om dette kun vil øke den allerede høye kompleksiteten. En måte å vurdere det på, er hvorvidt en direkteinvestering i inkubatorene ville gitt effekt.

Uten tydelige krav til vekst og/eller avkastning ender mange av innovasjonsselskapene opp med å fungere som varmestuer der mange av selskapene holdes kunstig lenge i live.

 

Halvparten tap
Et nærliggende eksempel på styrking av innovasjonsselskapene med direkte investeringer er Såkornfondet Møre og Romsdal, som skulle basere seg på et ansvarlig lån fra fylkeskommunen, samt aksjekapital fra private investorer. Dette er svært likt de økonomiske rammebetingelsene til innovasjonsselskapene som i dag finansieres som et spleiselag mellom SIVA, Fylkeskommunen, private investorer og Innovasjonsselskapene selv.

Fondet hadde som mandat å utøve aktivt eierskap i små og mellomstore bedrifter i en tidlig fase. Siden oppstarten i 2007 har fondet investert i overkant av 50 millioner kroner i en håndfull selskaper – men har allerede måttet avskrive halvparten som tap. I tillegg kommer forvaltningskostnader på nærmere 12 millioner kroner, og fondet ble lagt ned etter 6 år, etter kun halvparten av fondets forventede levetid som følge av en midtveis-evaluering gjennomført av Menon.

Komplekst virkemiddelapparat
Virkemiddelapparatet for tidligfase-selskaper i Norge er allerede svært komplekst, og med en kapitaltilførsel direkte til inkubatorene risikerer man at dette bildet forsterkes ytterligere. I tillegg er mandat og målsettinger ved samtlige inkubatorer er i hovedsak knyttet til verdiskaping i form av antall ansatte og/eller antall bedriftsetableringer.

Uten tydelige krav til vekst og/eller avkastning ender mange av innovasjonsselskapene opp med å fungere som varmestuer der mange av selskapene holdes kunstig lenge i live. Med minst 50 inkubatorer og 6 større TTOer i Norge vil en investering direkte i hver inkubator kun føre til at midlene blir smurt for tynt utover, som også kan være en av grunnene til at innovasjonsselskapene regnes som underfinansiert i dag.

Dersom målet er å skape nye vekstbedrifter, vil disse måtte forholde seg til tydelige finansielle mål fra dag én for å forberede seg på et møte med profesjonelle investorer, og da er det usikkert om inkubatoren, gitt eksisterende rammebetingelser er riktig aktør som kravstiller og forvalter av såkornkapital.


Christoffer Hernæs er partner i konsulentselskapet Core Group.

Til toppen