Velkommen hjem, gulltaggere

"Ved å fokusere utelukkande på annonse- og kampanjeaspektet, mistar Gulltaggen taket på sjølve sjela til internett [...] kven tek på seg å fylle tomrommet?", spør Are Gjertin Urkegjerde Halland gjennom innlegg i Dagens Næringsliv og digi.no nylig. Men det finnes intet tomrom. Det er et spørsmål om bransjetilhørighet, kommenterer Pål Leveraas (bildet) i Dataforeningen.

Internettbransjens store årlige prisutdeling Gulltaggen kan ikke lenger kalles dét, ifølge et innlegg Are Gjertin Urkegjerde Halland hadde i Dagens Næringsliv den 12. mars og digi.no den 14. mars. INMAs overtakelse har i følge Halland gjort prisen til en ren reklamepris, og de delene av internettbransjen som ikke sysler med markedsføring har dermed mistet en viktig "gulrot" å strekke seg etter.

Identitetskrise

Anerkjennelse er viktig, og i de fleste bransjer med respekt for seg selv finnes det arrangementer av typen Gulltaggen. Gullblyanten og Gullruten er bare to av dusinvis slike prisfester, og dette kun i vår lille andedam i Norge.

Gulltaggen oppsto som en anerkjennelse som ble opprettet mens fagfolket den adresserte fremdeles slet med sin bransjeidentitet. De fleste nettfolk har sin egentlige forankring i it-bransjen, men under dot-com-tiden ble segmentet invadert av markedsføringsfolk, journalister, investorer, samt ikke så få lykkejegere, alt i en slik grad at noen og enhver kunne bli rammet av en identitetskrise i forhold til eget fagfelt.

Fokuset på Internett som markedsføringskanal gjorde at reklamebransjen lenge tilsynelatende "eide" nettbransjen, og journalister, designere, programmerere og databaseeksperter ble sammen med kommunikatører, tekstforfattere og reklamefolk sauset sammen i den liksom-nye bransjen "interaktiv markedsføring".

Men Internett er mer enn interaktiv markedsføring. Like lite som en journalist eller en typograf identifiserer seg med reklamebransjen selv om arbeidet hans ledsages av et kommersielt budskap, like lite identifiserer en programmerer seg med reklamebransjen selv om pop-up-annonser, reklamebannere og annen markedsføring er blitt en integrert og uadskillelig del av nettets uttrykk.

Primærkompetansen

Blant blinde er som kjent den enøyde konge. En gang i tiden ble du raskt bedriftens datasjef dersom du hadde tatt et kurs i tekstbehandling. I nettalderens barndom ble du raskt guru-forklart dersom du hadde lært deg HTML. Det er annerledes nå.

Primærkompetansen for en nettarbeider i dag erverves ikke på Westerdal (eller WSOC som den heter nå), men på Blindern og NTNU. Du kommer ikke lenger særlig langt på nett uten dyptgående kompetanse om fagfelt som informasjonsarkitektur, java, objektorientert programmering, relasjonsdatabaser, innholdsadministrasjon og web services. Design og grafisk uttrykk er viktig, men godt programmeringshåndverk er og blir kjernen i alle nettbaserte produksjoner og tjenester.

Ingen utdannes fra IT-linjer på høyskoler og universitet i dag uten å ha lært hvordan de utvikler for internett, og det aller meste som gjøres av nyutvikling gjøres for internett, eller som et minimum: For internett også. Dette betyr at nettarbeidere ikke lenger er til å skille fra tradisjonelle it-fagfolk, de har (gjen)funnet sin identitet og tilhørighet i it-bransjen.

Velkommen hjem.

Hallands trøst

Etter dette resonnementet følger Hallands trøst: Det finnes alternativer til Gulltaggen. Ikke bare ett, men mange. It-bransjen lider av mye rart, men den lider definitivt ikke av mangel på anerkjennelse. Blant en flora av priser har bransjen til og med hatt sin egen variant med forstavelsen "gull", nemlig Computerworlds "Gullmus". Gullmusa droppes fra og med i år, - i stedet stiller Computerworld seg bak bransjens egen "Oscar-utdeling", Dataforeningens Rosingpriser.

Rosing er etter min ringe (og slett ikke uhildete) mening blitt norsk it-bransjes viktigste anerkjennelse. Den første Rosing-prisen ble delt ut i 1990. 13 år etter er Rosing blitt det samlende arrangement for utdeling av heders- og æresbevisninger til norske it-folk og -bedrifter. Årets Rosing-arrangement blir den 24. november, samme dag som Dataforeningen fyller 50 år. Flere av bransjens priser en Gullmusa vil konsolideres inn i arrangementet.

I fjor ble det delt ut syv Rosingpriser. Selv om ingen av dem definerer internett-baserte løsninger som eksplisitt å være i målgruppen, ble de fleste delt ut til personer, bedrifter og prosjekter hvor nettet var en sentral komponent. I år vil antallet priser utvides, blant annet med en eller flere eksplisitt nettrettede priser. Konkret hva dette innebærer offentliggjøres litt senere denne våren. Dermed fremstår Rosing som et enda klarere alternativ, og fagfolk som føler at deres tilhørighet er innen it, ikke reklame, har den gulroten de trenger for fortsatt å strekke seg litt lenger.

(Pål Leveraas sitter i Dataforeningen Østlandets styre, og er også ansvarlig for Rosing 2003, red.anm.)

Til toppen