Mikko Hyppönen fra F-Secure holdt keynote-foredrag under Watchcom-konferansen Paranoia 2014. Den durkdrevne finnen har bekjempet virus og skadevare siden 1991, er i dag spaltist for New York Times, Wired, CNN og BBC, og hans foredrag for TED er sett av over en million mennesker. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Velkommen til 1984, bare verre

– Internett er det perfekte spionverktøy, sier Mikko Hyppönen.

OSLO/FOLKETEATRET (digi.no): – Nettet ble ikke laget for å skape overvåkingsstaten, men slik er det blitt. Internett er det perfekte verktøy til å overvåke innbyggere.

Sjefsforsker Mikko Hyppönen fra F-Secure tegnet et dystert bilde under Paranoia-konferansen torsdag, der han var det store trekkplasteret.

Drømmen brast

– I starten føltes internett og web som en grenseløs utopia. Nå har vi våknet opp og innsett at det bare var en drøm. Landegrensene har vært der hele tiden, og synes akkurat nå å være tydeligere enn noensinne. Myndigheter er sterkt involvert i offensive angrep på internett. De lager skadevare og utfører til og med DDoS-angrep. What the hell, sier han.

Sannelig, i dag skriver myndigheter virus og avansert skadevare, og tar det i bruk i aktive operasjoner. Dagens situasjon ville fremstått som uvirkelig sci-fi for bare få år siden.

– Ikke bare av totalitære regimer, men av vestlige demokratiske land. Dette er noe av det vi har lært av NSA-lekkasjene til Edward Snowden, sier sikkerhetseksperten.

Selvsagt måtte Hyppönens foredrag denne gangen handle om det siste årets avsløringer av statlig overvåkning og en tilsynelatende grenseløs digital spionasje.

Optimisten Orwell

Han trakk parallellen til boka 1984 av George Orwell, men mente at forfatteren av den klassiske boken var en optimist. «Det verste Orwell forestilte seg var at myndighetene kikker på deg mens du ser på tv-en, altså toveis tv».

– I dag kan alle som vil overvåke oss, ikke bare se hva vi gjør, hvor vi befinner oss, hva vi sier og hvem vi sier det til, men også hva vi tenker. Vi er mer ærlige med søkemotorene når vi søker enn vi er overfor ektefellene våre.

Nå mener han ikke Google er fienden her, men Hyppönen advarte mot dataene vi legger igjen hos dem, men også Facebook og tilsvarende giganter. Hva skjer når etterretningstjenester skaffer seg tilgang til deres interne systemer og samler alt mulig rart om hver enkelt av oss?

– Problemet er at det vet vi ikke. De sier de bruker dette for å avdekke onde personer, men de beholder disse dataene til evig tid.

Målrettet er greit

Selv om teknologien i dag er kommet så langt at det er mulig å overvåke enhver person på kloden, så betyr ikke det at det er riktig å gjøre det, sier han, men setter et klart moralsk skille mellom masseovervåking og målrettede aksjoner.

Sistnevnte synes han er helt greit, og innenfor det etterretningstjenester skal drive med. Det inkluderer også amerikansk spionasje mot Tysklands forbundskansler Angela Merkel, som vekket en viss skandale da det ble kjent. Merkel burde forstå at hun er et legitimt mål for e-tjenestenes alltid lyttende ører, mener Hyppönen.

– Det blir noe helt annet når etterretningen samler data om mora mi. Folk de vet ikke har gjort noe galt.

Mener Europa kan takke seg selv

Vi har et valg. Det er ingen som tvinger oss til å bruke Facebook, Outlook.com, Gmail eller noen av de amerikanske IT-gigantenes produkter. Men hvor er de europeiske alternativene?

– Her har vi feilet, og vi har feilet spektakulært. Ingen har klart å kopiere Silicon Valley i Europa, selv vi er større enn USA på nær sagt alt, geografi, antall innbyggere og budsjetter, sier han.

Det eneste europeiske programvarehuset av noen størrelse er tyske SAP, som lager forretningssystemer. Når vi en sjelden gang får til en suksesshistorie ender det, som med Skype eller Nokia, at det blir solgt til amerikanerne, ifølge Mikko Hyppönen.

– Dessuten, når vi har smarte unge mennesker i Europa som vil starte teknologiselskaper, hva gjør de? Det første de gjør er å flytte til Silicon Valley for å prøve seg der. Vi har oss selv å takke for dette problemet. Vi gir USA fordelen, da er det ikke rart de utnytter den.

digi.no intervjuet Mikko Hyppönen etter foredraget. Det kommer vi tilbake til i en egen sak.

    Les også:

Til toppen