JUSS OG SAMFUNN

Venstre kan sin IT- og er følgelig bekymret

Hele partiprogrammet gjenspeiler at Venstre har tenkt gjennom sin IT-politikk, selv om IT-næringen neglisjeres. Partiet er særlig bekymret for personvernet i vår digitale hverdag.

Therese Werenskiold
24. aug. 2001 - 11:12
litt

Venstre skiller seg fra de andre partiene i sin IT-politikk ved at informasjons- og kommunikasjonsteknologi ikke kun er synlig i de tradisjonelle IKT-satsningsområdene, men inkluderes i mange ledd av partiprogrammet. De fleste partiene har egne områder der IKT er en viktig del av programmet. Spesielt gjelder dette innen skole og utdanning, forskning og utvikling, rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter, og stimulering til å starte egen virksomhet. Og naturligvis enes partiene om en bred bredbåndsutbygging.


Venstre har trukket IKT inn i mange områder. Partiet unngår teknologioptimisme, og er til tider i stand til å uttrykke en berettiget bekymring. Særlig når det gjelder personvern og overvåkning.

Partiet legger i sitt program vekt på at den enkelte må sikres rett til å leve et sporløst liv. - Det skal være mulig å reservere seg mot at detaljerte opplysninger om bruk av egen telefon og at nettjenester på data lagres i lengre perioder. Politiet må ikke kunne få utlevert registeropplysninger om telefon- og internettrafikk uten rettslig kjennelse, mener Venstre.

Partiet ser også med bekymring på bruken av fjernsynsovervåkning på offentlig tilgjengelige steder, og skriver: Adgangen til å installere overvåkingskameraer må begrenses til et minimum, og det må være klare regler for at slik overvåking i minst mulig grad baseres på opptak. Eventuelle opptak må slettes etter kort tid. Erfaringene med dagens regelverk for fjernsynsovervåking må gjennomgås i kommende stortingsperiode, og regelverket må innskjerpes ytterligere dersom det viser seg at kameraer i økende grad trer inn i stedet for mennesker i offentlige rom.

Venstre sier nei til romavlytting, og mener politiet ikke skal ha adgang til å gjennomføre dette.

- Romavlytting er et alvorlig inngrep i privatlivets fred, påpeker Venstre som mener faren for at overvåkingsutstyr blir brukt utover det det eventuelt gis adgang til er overhengende.

- Slikt utstyr kan være krevende både å installere og å fjerne igjen. Det må fortsatt sikres sterke rettssikkerhetsgarantier ved bruk av andre former for avlytting, og dagens adgang til å ta i bruk telefonavlytting må ikke utvides. Telefonavlytting må ikke finne sted uten at det foreligger rettslig kjennelse. Behovene i forbindelse med beskyttelse av rikets sikkerhet må gjennomgås særskilt. Overskuddsinformasjon fra overvåkning og informasjon som omhandler andre saksforhold enn det det ble gitt tillatelse til å overvåke, må som hovedregel være ugyldig som bevisførsel i retten, heter det i Venstres partiprogram.

Hilde Widerøe Wibe er prosjektleder i IKT-Norge, og har den siste tiden jobbet med å gjennomgå de ulike partienes IT-politikk. Det bransjeorganisasjonen savner i Venstres (og de fleste andre partiers) program, er at IKT-næringen blir trukket frem som en viktig næring, og at det settes fokus på utfordringene denne bransjen står overfor.


- Arbeiderpartiet tar bransjen for seg i en viss grad, men i de fleste partiprogram er det olje-, fiske-, og jordbruksnæringen som blir trukket frem som viktige næringer, sier Wibe til digi.no.

IKT-Norge har lenge ønsket at Norge skal åpne for økt arbeidsinnvandring, for å dekke etterspørselen etter kompetent IT-arbeidskraft. Det er flere partier som går inn for økt arbeidsinnvandring. Både Venstre, KrF, Høyre og Arbeiderpartiet. Sistnevnte har allerede lettet på en del av reglene.

Venstre går imidlertid litt lenger enn de andre partiene, og tenker på menneskene i en helhet. Partiet har programfestet at de vil legge til rette forholdene for arbeidsinnvandrerne slik at de kan bli i landet.

Venstre vil gjøre alle til lags. Også IT-bransjen. Men konkrete og tallfestede løfter for hvordan de skal få dette til, er det fortsatt - på mange områder - mangel på.

Av utdrag fra Venstres partiprogram har følgende - etter digi.nos oppfatning - den største betydningen for IT-bransjen og for konsekvensene den økte digitaliseringen får for de som bor i Norge.

  • Prioritere småbedrifter og kunnskapsbasert nyskaping foran kunstig overlevelseshjelp for ulønnsomme bedrifter og bransjer.
  • Ha mer såkorn- og risikokapital for å kommersialisere forskningsresultater.
  • Skape kultur for entrepenørskap: Alle elever bør få erfaring med å drive egen bedrift i løpet av ungdoms- og videregående skole. Høyere utdanningsinstitusjoner bør tilby kurs og veiledning i bedriftsetablering.
  • Redusere småbedriftenes skjemabelastning med en tredjedel de neste fire årene.
  • Forhåndsteste nye lover som angår næringslivet på et bedriftspanel for å unngå uforutsette konsekvenser.
  • At skattebestemmelser skal som hovedregel gjelde fra ett fast tidspunkt hvert år.
  • Myke opp regelverket for midlertidige ansettelser, og bestemmelsene om begrensninger i overtid per uke og per måned.
  • Myke opp og endre regelverket for arbeidsinnvandring til Norge kraftig.
  • Frigjøre kapital ved redusert statlig eierskap i etablerte bedrifter, som brukes til storsatsing på næringsrettet forskning, og risikoavlastning til nye bedrifter.
  • Ha en nasjonal satsing på bredbåndsnett de kommende årene, i samspill mellom private og det offentlige.
  • Gjøre halvparten av alle offentlige innkjøp elektronisk i løpet av fire år.
  • Forenkle regelverket for verdi- og postordresendinger fra utlandet slik at kostnadene ved gebyrer og fortolling reduseres.
  • Ta i bruk språkteknologi innenfor helsevesen, politi og rettsvesen og andre etater, for å overføre kapasitet fra rutinepreget papirarbeid til utadrettet servicevirksomhet.
  • Ha et nasjonalt løft for IT i skolen, særlig for å gi lærerne nødvendig kunnskap/etterutdanning.
  • Sikre bredbånd til alle skoler innen 2002.
  • Betydelig langsiktig forskningssatsing på områder der Norge allerede har fortrinn, f.eks. marine næringer, petroleums-, miljø- og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
  • Sikre en streng personvernpolitikk
  • Følge opp personopplysningsloven, styrke Datatilsynet og gjøre behovet for innsamling og lagring av sensitive personopplysninger minst mulig.
  • Sikre krav om rettslig kjennelse for å utlevert personopplysninger om telefon- og internettrafikk.
  • Sikre restriktiv bruk av fjernsynsovervåkning.
  • Gi reservasjonsrett mot registrering av personopplysninger i helsevesenet uten direkte medisinsk betydning.
  • Opprette "IT-veritas" for sikre dataopplysninger.
  • Gå mot romavlytting.
  • Sikre alle fulle forbrukerrettigheter på nettet og beskyttelse mot uønsket e-post reklame.
    Er du fortsatt usikker på hva du skal stemme? Slik finner du frem i valgjungelen på nett
Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.