Venstre-leder Trine Skei Grande mener regjeringen må kreve innpass og stemmerett i European Data Protection Board, EUs datatilsyn. (Bilde: Terje Pedersen / NTB scanpix)

Venstre krever norsk stemmerett i EUs datatilsyn

EU jobber med å modernisere personvernsregelverket i hele Europa, uten at Norge har stemmerett. Venstre mener regjeringen må kreve innpass, og får tydelig støtte fra Datatilsynet.

– Dette handler om personvernlovgiving som vil påvirke Norge, det handler om både samling, sletting og sammenstilling av data om Norges befolkning. Hva skal være lov eller ikke lov? sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.

Venstre krever nå at Norge får en plass i EU-organet European Data Protection Board, EUs datatilsyn. som siden 2012 har jobbet med å modernisere EUs personvernregler.

– Som EØS-medlem vil vi bli påvirket av arbeidet som blir gjort og vedtatt i European Data Protection Board. Derfor er det på sin plass at Norge, gjennom Datatilsynet, får et fullverdig medlemskap slik at norske hensyn ivaretas, mener Grande.

Les også: – EU-vedtak bra for personvernet

Mister myndighet

Det er personverndirektivet fra 1995 som blir oppdatert, men oppdateringen vil ikke komme i form av et direktiv, sier avdelingsdirektør Kim Ellertsen i Datatilsynet.

– Direktivet vil bli erstattet av en forordning. I et direktiv får enkelte land mer selvråderett, som Norge gjennom EØS-avtalen, mens en forordning må implementeres som den er. Vi har i utgangspunktet ikke mulighet til å komme med endringer, sier Ellertsen til NTB.

Norge, gjennom Datatilsynet, får trolig observatørstatus i EUs svar på Datatilsynet, men skulle svært gjerne vært fullverdig medlem. På langt sikt kan det få konsekvenser.

– Det kan bli tatt bindende avgjørelser som er viktige for det norske personvernet og norske borgere, uten at Norge har stemmerett. Vi vil ha talerett, men Norges synspunkter vil ikke ha noen formell tyngde. Vi deler ut avgjørelsesmyndighet til de utenfor Norge, og det er en dårlig situasjon å være i, mener Ellertsen.

Mer bakgrunn: Rungende «ja» til EUs nye personvern

– Lovverket henger etter

Sakene vil ikke komme på løpende bånd, men de sakene som blir tatt opp vil være store og betydningsfulle. Grande i Venstre mener Norge er veldig bakpå.

– Vi mister muligheten til å påvirke i saker som blir viktig både for personvernet og næringslivet i Norge. Vi må komme mer på offensiven på personvern. Allerede klarer vi ikke endre lovverket i Norge raskt nok, sier partilederen, før hun fortsetter:

– Den teknologiske utviklingen skjer så fort, men lovverket henger etter. EU-organet vil fatte avgjørelser som vil få konsekvenser for norsk lovverk. Den norske regjeringen må ta initiativ og kreve at Datatilsynet blir en del av European Data Protection Board.

Les også: Her er offentlige IT-prosjekter som funker

Svekket personvern

Datatilsynet har i flere år sagt at de bør ha mer å si når EU tar avgjørelser som påvirker blant annet personvernet i Norge. Nå frykter de lover som vil svekke personvernet.

– Dette blir et domstolslignende organ, der de avgjør at «slik blir det i Europa». Datatilsynet er positive til at det blir laget ett regelverk, harmonisering er bra, men vi ser konturene av et regelverk som ikke er strengt nok opp mot Datatilsynets ønsker, sier Ellertsen.

Allerede i år kan nye personvernregler bli rullet ut. Det blir fort regler som ikke matcher det norske personvernet, tror Ellertsen i Datatilsynet.

– Vi håper virkelig at et europeisk regelverk ikke blir svakere enn dagens norske personvern. Norge, som er et teknologisk tungt land, bør ha en plass ved bordet. (©NTB)

Så du denne? Mobiloperatør injiserer JavaScript når brukerne surfer

Til toppen