Å jobbe som partner i et ventureselskap er en av de mest attraktive jobbene i IT-bransjen. Mulighetene for å tjene store summer er tilstede, man får jobbe med spennende oppstartsselskaper og som forvalter av store pengesekker får man som regel siste ordet og kan om nødvendig sparke gründeren.
Ventureselskaper henter inn penger til sine investeringsfond fra andre investorer. Partnerne får betalt i form av en forvaltningsavgift, som er en viss prosentandel av fondets størrelse, samt at de får en andel av overskuddet de klarer å levere når de lykkes med å selge eller børsnotere en eller flere av selskapene i porteføljen sin.
De fleste venture kapitalister har selv lang erfaring som gründer og toppleder i høyteknologiske oppstartsselskaper, før de blir partner i et ventureselskap. For mange er dette selve symbolet på at de har gjort en suksessrik karriere.
Ifølge Silicon Valley-avisen San Jose Mercury News, er det imidlertid mange venture kapitalister som nå trekker seg ut av bransjen.
- Noen av de som entret venturebransjen mellom 1999 og idag har observert at ingen tjener penger, med mindre de investerte i Google eller Youtube, sier Jon Holman, en rekrutteringsspesialist som fokuserer på ventureselskaper, til San Jose Mercury News.
- Å starte et eget selskap kan være mindre stimulerende enn å jobbe i et ventureselskap, fordi man blir eksponert mot færre ideer og må fokusere mer mot et spesifikt marked og et spesifikk sett produkter, sier Vikram Kashyap til San Jose mercury News.
Kashyap var junior partner i ventureselskapet Battery Ventures, før han bestemte seg for å starte et eget selskap.
Børsnoterte selskaper må forholde seg til streng lovgivning i form av Sarbanes-Oxleyreglene som ble innført etter skandalene rundt Entron og Worldcom. Det er både dyrt og krevende, og mange mener at det har lagt en stor demper på antall oppstartsselskaper som børsnoteres.
De vellykkede blir isteden solgt til etablerte aktører. Det kan gi god gevinst, noe blant annet salget av Youtube for 1,65 millioner dollar vitner om, men som regel får investorene mindre igjen når de selger enn når de børsnoterer en av sine selskaper.
Et annet moment er at det har blitt mye billigere å starte selskaper nå. Infrastruktur i form av maskiner og bredbånd koster en brøkdel av hva det gjorde under den verste dotcom-tiden og ved å bruke åpen kildekode forsvinner også lisenskostnadene. Dermed kan oppstartsselskaper klare å få sin løsning ut i markedet både raskere og billigere enn tidligere.
Da slipper de å måtte hente store pengesummer fra ventureselskaper som krever både store eierandeler og mye makt.
Erfaringene disse gründerne tar med seg når de nå blir sittende på andre siden av bordet når det forhandles om investeringer er gode å ta med seg. Noen av dem opplever også noen aha-øyeblikker:
- Mange gründere forakter ventureselskapene fordi de føler at de mangler kontakt med virkeligheten. Nå ser jeg hvorfor de mener det, sier Tony Conrad, gründer av blog-selskapet Sphere og tidligere venturekapitalist, til San Jose Mercury News.
