Ventureselskapene snur seg mot Europa

Europa gjør det bedre og hadde i fjor like mange venture-finansierte børs-noteringer som USA.

Et ventureselskap er et investeringsselskap som går inn med penger i selskaper i en tidlig fase. De tar en høy risiko i bytte mot høy potehnsiell avkastning hvis de lykkes med å få selskapet fremt til en børsnotering eller salg til en etablert industriell aktør. Når nye selskaper kommer med ny teknologi som snur etablerte markeder opp ned, er det som regel ett eller flere ventureselskap som står bak.

USA er verdens ledende nasjon på å bringe frem nye teknologiselskaper og ventureselskapene får mye av æren for det. Det finnes også mange europeiske ventureselskaper, men de lever i skyggen av de amerikanske som i mange år har foretrukket å gjøre investeringene sine i hjemlandet USA. Nå er trenden i ferd med å snu etterhvert som stadig flere av dem vender blikket mot Europa.

I fjor var det like mange europeiske børsnoteringer av selskaper finansiert med venturepenger som det var børsnoteringer i USA.

- Talentene er her og evnen til å innovere og utvikle innovative selskaper er ikke noe som bare skjer i USA, uttalte Judy Gibbons fra ventureselskapet Accel Partners i London på en konferanse for ventureselskaper i Paris i Frankrike denne uken.

India og outsourcing har vært i fokus en stund, men stadig flere ventureselskaper ser nå for seg en økt satsning i Europa. De svenske selskapene Skype og MySQL trekkes frem som eksempler på gode selskaper som kan lykkes globalt med et utgangspunkt fra Europa.

- Jeg tror at hvis du kombinerer det europeiske markedet med India og Kina, så er det en knallkombinasjon, sa Peter Ohnemus, administrerende direktør i programvareselskapet Asset4.

Europa har flere problemstillinger som amerikanske selskaper ikke har. Det er mange språk å forholde seg til og selv om de fleste europeiske land er medlem av EU så er det større forskjeller i lovverket mellom landene enn fra stat til stat i USA. En viktig forskjell er også fleksibiliteten for arbeidsgivere i forhold til ansettelser og oppsigelser.

Europiske arbeidstagere har et stillingsvern som gjør at ansatte ikke bare kan sies opp uten videre. Det skaper trygghet for den enkelte ansatte, men det er også et hinder for en yrkesfleksibilitet som er nødvendig for at nyetablerte selskaper skal kunne løfte seg opp og frem.

- Jeg mener at europisk arbeidstagerlovgivning er en vits, uttalte Ohnemus på konferansen, ifølge Red Herring.

Israel er ikke et europeisk land, men de er endel av det som ofte betegnes som EMEA (Europe and Middle East) markedet og de deltar ofte sammen med europiske land. På tross av at de ikke har mer enn cirka 7 millioner innbyggere og har en pågående og langvarig konflikt, er Israel et av de landene som har flest venturefinansierte selskap som har nådd børsnotering. Landet har flere enn 100 selskaper notert på Nasdaq, men nå kan det snu mot at flere av selskapene vil noteres i Europa istedenfor.

- I dag er vi mye mer oppmerksom på den europiske alternativet, sier Avichai Levy, administrerende direktør i mobilsøkeselskapet Targetize.

En av grunnene til det er at amerikanske myndigheter etter Enron og Worldcom skandalene innførte et sett med veldig strenge og rigide regler som går under navnet Sarbanes-Oxley (SOX) som alle børsnoterte selskaper må forholde seg til. Disse reglene har gjort det så krevende og så dyrt at færre selskaper ønsker å noteres på børsene og flere velger derfor heller å selge til en etablert aktør.

- Muligheten for å børsnoteres i Europa er konkurransedyktig fordi Sarbanes-Oxley har satt en demper i USA, sier Anne Glover, partner i Amadeus Capital i London.

Et annet moment er at nye selskaper lett kan bli usynlig blant de mange tusen selskapene som er notert på Nasdaq og New York børsene. I Europa er det færre børsnoterte selskaper.

- De kan bli irrelevante på Nasdaq, mens de vil være mer relevante i Storbritannia, sier Benjamin Robertson i UBS til Red Herring.

Til toppen