INNELÅST: Hvordan skal offentlig sektor klare å omstille seg uten nye ideer og et rikt utvalg av motiverte leverandører, spør kronikkforfatterne. (Foto: MJ/digi.no)

Verdens beste offentlige sektor

Åpne standarder, programvare og data og prosjekter oppdelt i mindre munnfuller er nøkkelen for å klare det.

Av Morten Amundsen og Kristian Foss

KOMMENTAR: Norge trenger en av verdens beste offentlige forvaltninger for bøte på bortfallet av inntektene fra olje og gass. Best forvaltning betyr ikke bare beste tjenester, men også best robusthet, innovasjon og verdiskaping for landet. Åpne standarder, programvare og data og prosjekter oppdelt i mindre munnfuller er nøkkelen for å klare det.

Frem til i dag har forvaltningen gjerne foretrukket store leverandører og altomfattende og komplekse leveranser. Trygt og enkelt, har man trodd. Tro igjen. Forkjærligheten til store, gjerne internasjonale leverandører, medfører flere farer.

Stort er ikke nødvendigvis trygt. Se på Nokia, som skjelver. Tandberg, WordPerfect og andre giganter har falt fra eller blitt spist opp. Hva gjør vi om data som skal vare i ti- eller hundretalls år, låses inne i «den store, trygge» leverandørens lukkede formater? I verste fall kan kritiske samfunnsfunksjoner svikte. I beste fall må man betale seg ut. Slipper vi til mindre og mellomstore leverandører, vil det ikke være så dramatisk om én eller to går over ende.

(Fra v.) Morten Amundsen er direktør i Nasjonalt senter for fri programvare. Kristian Foss er advokat og partner i Gille advokater.
(Fra v.) Morten Amundsen er direktør i Nasjonalt senter for fri programvare. Kristian Foss er advokat og partner i Gille advokater. Bilde: Friprogsenteret/CF-Wesenberg/kolonihaven.no

På samme måte fungerer det med systemer. Flere og mindre systemer, gir mindre risiko enn få og store. Stanser ett, stanser ikke alt.

Kostbart og fastlåst

Vi vet alle hva monopoler gjør med priser. Når en kunde først er låst på plass hos leverandøren, oppstår et mikromonopol. Videreutvikling vil bremse opp, og tjenestene vil bli gradvis dyrere. Nye og kostbare lisenser må kjøpes inn. Langvarige avtaler og avhengighet til store, monolittiske systemer og programvare betyr også at endring blir vanskelig, risikabelt og kostbart – litt som å snu en supertanker.

Utestengning

Krav om størrelse betyr at mange mindre, dyktige leverandører blir holdt utenfor. Utestengelsen betyr mindre konkurranse, færre nye ideer og mindre lokal verdiskaping. Hvordan skal vi klare å bygge store lønnsomme selskaper, om de små og mellomstore ikke får næring til å vokse? Hvordan skal offentlig sektor klare å omstille seg uten nye ideer og et rikt utvalg av motiverte leverandører?

Hvordan rømmer vi dette fengselet?

Innlåsingseffekten beskrevet over, kan sammenlignes med et fengsel for kunden. Den gode nyheten er at forvaltningen kan rømme fengselet, og samtidig oppnå flere store fordeler.

Det er vel kjent at store systemer betyr stor risiko. Et nylig skrekkeksempel er NAVs skrinlegging av et ambisiøst forsøk på å erstatte 300 IT-systemer, etter 700 millioner kroner var brukt opp (VG 23. januar 2014). Grunnen oppgis å være for stor kompleksitet.

Problemet er at kompleksitet stiger eksponensielt. Et lite tillegg, gir en stor økning i total kompleksitet. Kompleksitet betyr mer penger og flere feil. Da kan selv 3,3 milliarder budsjettkroner til et NAV-system bli for lite.

Dette er myten vi en gang for alle må ta livet av Passe munnfuller

Ved å dele oppgavene forvaltningen skal ha utført i mindre biter, reduseres kompleksitet kraftig. Samtidig kan mange flere leverandører være med å by på jobbene. I sum betyr det lavere pris, bedre kvalitet, lokal verdiskaping og systemer som faktisk blir levert.

Hvordan skal vi så få dette til? De store leverandørene har klart å innprente at mange ulike systemer ikke klarer å snakke sammen, og kaos vil oppstå. Dette er myten vi en gang for alle må ta livet av.

Hvorfor fungerer internett?

Se bare på internett. Det mest komplekse IT-systemet på jord. Millioner av bidragsytere. Fantastisk funksjonalitet, innovasjon og pris. Hvordan er det mulig?

Internett slik vi kjenner det i dag, vant konkurransen med mange ulike alternativer, som følge av enkle, åpne protokoller (TCP/IP - Transmission Control Protocol/Internet Protocol). Protokoller som ikke forsøkte å gjøre for mye, men som la utvikling av tjenester til et nivå over seg.

På samme måte må vi bygge en enkel plattform for utvikling av offentlige tjenester. Et rammeverk hundrevis eller tusenvis av små og større leverandører kan bygge robuste tjenester som vil overleve dem selv. Tjenester som kan videreutvikles av andre. Data som alltid vil forbli tilgjengelige.

På samme måte som åpen (fri) programvare og åpne standarder har vært en forutsetning for internetts suksess, vil det være det for forvaltningen. Kombinert med åpne data, skal vi kunne bygge oss verdens beste offentlige forvaltning. Samtidig bygger vi kanskje opp verdens beste IT-bransje? Se hva riktige rammer gjorde for leverandørindustrien til olje og offshore.

Noen bedre forslag for å «fornye, forenkle og forbedre»?

Delta i debatten
Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Til toppen