- Verken ODF eller OOXML duger

Begge standardene slaktes i rapport bestilt av myndighetene.

Norge har innførte ODF som eneste obligatorisk format for utveksling og publisering av redigerbare dokumenter i offentlig sektor.

Microsofts OOXML er holdt utenfor det gode selskap, og har bare status som «under observasjon» i den såkalte referansekatalogen over tillatte formater.

I fjor kom versjon 2.0 av denne katalogen. Det er lagt opp til årlige revisjoner av hvilke formater det skal være lov å bruke i fremtiden.

Det innebærer stadige utredninger. I februar antydet Difi (IT-direktoratet) at OOXML er uegnet i Norge, på bakgrunn av en rapport fra Hypatia AS.

Forrige fredag publiserte Difi en ny rapport, som de har bestilt av Bouvet. Rapporten har status som foreløpig (versjon 0.9). Endelig utgave ventes i slutten av måneden.

Den oppsiktsvekkende konklusjon er likevel egnet til å heve noen øyebryn.

Rapporten, som er ført i pennen av Bouvet-konsulent Lars Marius Garshol, slakter nemlig både ODF og OOXML.

- Vi finner det ikke faglig forsvarlig å anbefale noen av disse standardene, fordi kvaliteten på begge spesifikasjonene er lav og fordi utveksling mellom verktøyene ikke fungerer, konkluderes det.

- Må begynne på nytt

Ikke uventet har Microsoft vært sterkt kritisk til at OOXML ikke er med i referansekatalogen. Den nye utredningen ønsker de velkommen.

- Jeg er glad for at Bouvet har levert denne rapporten. ODF har aldri vært gjenstand for kritisk evaluering i det offentlige rom - slik Garshol nå påpeker, sier Shahzad Rana, Microsofts representant i standardiseringsarbeidet med OOXML, til digi.no.

Han mener rapporten betyr at ODF og OOXML likestilles.

- I praksis betyr dette at ODF må ut av referansekatalogen, så må man starte arbeidet helt på nytt.

Microsoft-monopol

Bouvet-rapporten sier også at konsekvensen av at begge standardene ikke egner seg er at «Microsoft Office vil fortsette å ha tilnærmet monopol i norsk offentlig sektor».

- Den delen av rapporten er jeg ikke enig i. De må i så fall være mer presise og dokumentere hva det betyr. Ifølge Statistisk sentralbyrå bruker 40 prosent av kommunene åpen programvare. Det er helt opp til dem om de vil benytte open source-tekstbehandlere. Det er ingen som tvinger dem til å bruke det ene eller andre, sier Rana.

Ber om innspill

Rana etterlyser at Difi kommer med en pressemelding, slik de gjorde med den forrige utredningen.

- Det kommer noe ut om dette på mandag. Vi sitter nå og finpusser programmet om et åpent møte vi skal ha om rapporten i slutten av måneden, sier pressekontakt Ingvild Østraat i Difi.

Difi ber for øvrig om innspill til utredningen på sin egen Standardiseringsportal.

    Les også:

Til toppen