Vern om dine favorittbiter

2003 har startet som det store beskyttelsesåret i Norge. Dekslet til en mobiltelefon og designen til en webside er blant det som skal beskyttes.

DVD-saken har satt beskyttelsesmekanismer i søkelyset, mens Napster.no-saken har fokusert på retten til å privatkopiere musikk på nett.

Dette er igjen blitt fulgt opp med et nytt direktivforslag om håndhevelse av immaterielle rettigheter når disse blir krenket. Dette viser betydningen av immaterielle rettigheter i dagens samfunn. I dagens verden blir det stadig viktigere å ivareta sine rettigheter. På samme tid som vi venter på implementeringen av opphavsrettsdirektivet, vil året bli viktig for de rettigheter som kan registreres.

Immaterielle rettigheter kan deles rettslig inn i flere undergrupper. En viktig del er de som ikke kan registreres og som oppstår ved at de skapes, nemlig åndsverk og tilstøtende rettigheter. Eksempler på dette er musikk, filmer, bilder, og kataloger. Disse er vernet etter åndsverkloven. En annen type rettigheter som ikke kan registreres er know-how og andre forrestningshemmeligheter. Slike rettigheter kan være vernet gjennom markedsføringsloven og straffeloven.

I tilknytning til opphavsrettigheter har beskyttelsesmekanismer fått stadig større oppmerksomhet. Beskyttelsesmekanismene skal kunne gi åndsverk en faktisk beskyttelse, et eksempel er DVD-filmer. Men skal vernet være reelt må også beskyttelsesmekanismene være vernet. Implementeringen av opphavsrettsdirektivet skal kunne gi denne beskyttelsen. Spørsmålet er likevel hvordan vernet faktisk vil bli implementert i forhold til dagens vern i straffeloven § 145 (2) som DVD-saken dreier seg om. Opphavsrettsdirektivet gir medlemsstatene stor frihet som ikke nødvendigvis medfører at landenes regler blir reelt sett harmonisert.

Ved siden av de ikke-registrerbare rettighetene finnes de registrerbare rettighetene, hvor vernet i utgangspunktet oppstår når registrering finner sted. De viktigste er varemerkerettigheter, patentrettigheter og firmanavnrettigheter. Andre viktige rettigheter er domenenavnsrettigheter og kretsmønsterrettigheter. Det som da gjenstår er designrettigheter, dvs det som til nå har vært kalt mønsterrettigheter.

I løpet av første halvår 2003 vil lov om design tre i kraft. Når det skjer vil det være viktig for de med immaterielle rettigheter som kan registreres som design å være tidlig ute.

Som design regnes utseendet til et produkt eller en del av et produkt. Det sentrale er de karakteristiske trekkene ved linjene, konturene, fargene, formen, strukturen eller materialet til produktet eller produktets ornamentering. Et eksempel på dette er dekslet til en mobiltelefon eller designet på en webside. Sammen med varemerker vil design være viktig for å beskytte foretningskonsepter, f.eks. et franchisekonsept. En annen viktig og sentral bit er utvikling av design i den digitale verden.

I en verden hvor design er viktig for å skille en tjeneste fra en annen og samtidig fremstå som unik vil betydelige midler bli benyttet for å utvikle disse og dermed verne dem. Registreringen av designet vil være viktig element for å beskytte disse verdiene.

For å registrere et design må den være ny og ha individuell karakter. Kravet til nyhet foreligger så lenge det ikke er innlevert en søknad om en lignende design, eller krav om prioritet har blitt etablert. Vurderingen av designets individuelle karakter baserer seg på om designet skiller seg fra helhetsinntrykket en informert bruker får av annen design som har blitt allment tilgjengelig. I denne vurderingen av om designen har individuell karakter tas det hensyn til hvor stor frihet designeren hadde ved utviklingen av designet.

I påvente av at loven trer i kraft vil det for den enkelte bedrift være viktig å kartlegge hvilke design som kan registreres, slik at den enkelte bedrift ikke risikerer å ende opp i en situasjon hvor noe andre allerede har registrert designet. I samme omgang kan det være en fordel å få oversikt over de varemerker og andre kjennetegn som kan registreres, slik at disse får best mulig vern.

Målet for virksomheten bør være en best mulig beskyttelse, noe som da også er formålet med de nye direktivforslaget fra EU om håndhevelse av immaterielle rettigheter, slik som mot privatkopiering og varemerkerettigheter. Gjennom dette direktivet vil virksomheten kunne forfølge de som krenker virksomhetens rettigheter.

Problemet er likevel at dette stadig er et direktivforslag og at det dermed ikke er sikkert at direktivet blir gjennomført i dagens utgave. På mange måter er problemet med dette direktivet likt med implementeringen av ehandelsdirektivets regler om ansvarsfrihet. For ansvarsfrihetsreglene ønsker rettighetshaverne større mulighet til å pålegge ansvar overfor de som krenker eller medvirker til dette, mens formidlerne ønsker minst mulig ansvar for å formidle innhold uavhengig av hva som formidles.

I forhold til håndhevelsesdirektivet finnes en lignende problemstilling ved at rettighetshaverne gjerne ønsker strengere regler slik at de enklere kan forfølge krenkelser over landegrensene, mens medlemsstatene ikke nødvendigvis vil gi rettighetshaverne slike utvidede rettigheter.. Fremtiden vil vise hvem som vinner den kampen.

Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Simonsen Føyen-advokat Anders Jørgen Lenborg.

Til toppen