Vestlig harme over nye kinesiske kryptoregler

Kina stiller krav som kan stanse all import av rutere, brannmurer og annen IT-sikkerhet.

USA og EU har levert heftige protester mot nye krav som Kina stiller til importert IT-sikkerhetsutstyr. Vestlig IT-industri er i harnisk over reglene, som de frykter kan gjøre det umulig å selge alt fra rutere til smartkort i Kina.

Ifølge avismeldinger advarte EUs handelskommissær Karel De Gicht at de nye reglene er «hinsides virkeligheten» da han besøkte Beijing i forrige uke.

Det er håndtering av kryptering som er kjernen i striden.

Det som skal være klart, er at Kina krever innsyn i teknologihemmeligheter som krypteringsalgoritmer, kildekode og konstruksjon. Hva slags tilgang som eventuelt kreves til krypteringsnøkler, går ikke fram av avisreferatene. I USA og andre vestlige land er det ordninger som under visse svært strenge betingelser gir nasjonale sikkerhetsmyndigheter adgang til dekrypteringsnøkler.

Det som går igjen i referatene i New York Times, Wall Street Journal, Financial Times og Associated Press, er et kinesisk krav om at kinesiske regjeringskontrollerte laboratorier skal gis tilgang de algoritmer, kildekode og design, med tanke på kvalitetstesting.

De nye kinesiske reglene er ikke publisert, selv om de offisielt trådte i kraft 1. mai, og vestlige eksportører har derfor ingen mulighet til å danne seg noen formening om sin framtid på det kinesiske markedet.

New York Times viser til intervjuer med amerikanske fagfolk, som klager over at reglene øyensynlig krever at man oppgir detaljer langt ut over det som kreves for vanlig kvalitetskontroll og sertifisering.

Det vekker særlig harme at kineserne ikke har vært villig til å fortelle hvordan de vil sørge for at de vestlige selskapenes hemmeligheter ikke røpes for kinesiske og andre konkurrenter.

Kina er ikke spesielt kjent for effektiv kontroll med patenter eller opphavsrett.

Hvor nitid kineserne vil praktisere de nye reglene, er også uklart. Enda kraftigere regler ble luftet i 2007, men ble så trukket etter kraftige protester fra vestlige selskaper og regjeringer.

Det er med andre ord to dimensjoner i denne striden: Vern av opphavsrett og patentert teknologi mot mer eller mindre statlig organisert industrispionasje, og proteksjonisme, siden en effektiv håndheving av regelverket effektivt vil skjerme det kinesiske markedet mot alle utenlandske konkurrenter.

    Les også:

Til toppen