VG Nett i ny kommersiell klemme

VG Nett utfordrer igjen skillelinjene mellom redaksjonelt og kommersielt stoff. - Skillet mellom annonser og redaksjonelt stoff er ikke godt nok på VG Nett, sier leder i Norsk Journalistlag, Diis Bøhn til digi.no.

Hvordan klare å skille klart mellom annonser og redaksjonelt stoff på web like godt som i den trykte presse, er en utfordring for elektroniske medier. Der man i den trykte presse skriver "Annonse" med varierende fete typer over en side med stoff som likner det redaksjonelle men som er en annonse, hersker det tvil om hvordan dette skal gripes an på nettet.

Et eksempel er VGs hovedside på web, der en tekst med bedriftslogoer i venstre marg skaper tvil om dette er annonser eller redaksjonelt stoff. På VG Netts forside er det en vignett med "Nett-marked" over annonsene, som i tillegg til logoer inneholder tekst i samme font som resten av siden, bare i mindre størrelse. Bakgrunnen er svakt orange.

Scandinavia Online markerer til sammenlikning annonser med å skrive "annonser" over raden med annonser som kun er logoer eller knapper og gjennomfører derfor prinsippet som gjelder i trykte medier.

I tidligere samtaler med digi.no har redaksjonssjef Niels Røine i VG kategorisk avvist at det hersker noen som helst tvil om at det er annonser VG Nett har i venstremargen på sin forside.

Det er ikke lederen i Norsk Journalistlag (NJ), Diis Bøhn, enig i:

- Skillet mellom annonser og redaksjonelt stoff er ikke godt nok på VG Nett. Det ser ut som om det ikke er noe problem å gjøre som SOL gjør, og det burde heller ikke være noe problem, sier Bøhn til digi.no. Hun mener annonser på Internett bør merkes med "Annonse", på samme måte som det blir gjort i trykte medier.

NJs etikkutvalg utformet i 1992 et sett med etiske "husregler", hvor man også tar for seg tekstreklame. Der står det blant annet: "Tekstliknende annonser utstyres med en typografi som ikke kan forveksles med redaksjonelt stoff." Bøhn forteller at organisasjonen er opptatt av problemstillingen og ser alvorlig på sjonglering med etiske regler.

- Ved siste landsmøte i NJ ble det lagt til en formulering om at alle pekere fra journalistisk stoff skal være journalistisk vurdert. Problemet er at det ikke alltid er like klart hvorfor man har gjort den vurderingen man har. Ofte ser man pekere som fjerner fokus fra saken ved at sider har lenker som gjør at leseren forsvinner ut i det store intet. Mange nettsteder beholder nå sin egen ramme rundt nye pekere, slik at man lett finner tilbake til hvor man startet, sier hun.

Paragraf 13 i NJs program for 1997 - 1999 lyder: "Tekstreklame må ikke forekomme. Redaksjonelt stoff og reklame skal være klart adskilt, også i elektroniske medier. Alle lenker fra elektronisk formidlet stoff må være journalistisk vurdert."

Noen Internett-medier har gått litt langt, mener Bøhn, som sier en side vil kunne være god uten en lenke til Saabs hjemmesider når man skriver om biler...

- Jeg tror man i den trykte presse tenker mer etikk enn i nye medier. Mange begynner rett i elektroniske aviser uten å prøve seg i trykte medier først, og har derfor ikke kjennskap til problemstillinger som dette, sier NJ-lederen.

Bøhn antar endel elektroniske medier tror det er vanskeligere enn det er å merke annonser i forhold til redaksjonelt stoff.

- I noen tilfeller er det grunn til å mistenke enkelte aktører i sin iver etter å vise at dette er en god annonsekanal, tøyer grensene. Potensialet er der, men det lureste er å vente. Det er farlig å prostituere seg i forhold til etiske grenser bare for å markere mediets levedyktighet, sier Bøhn.

Sett fra de kommersielle medieekspertenes side, synes ikke medierådgiver og ansvarlig for Internett i mediebyrået Carat Inter-Media, Erlend Wathne, at det bør være etiske forskjeller mellom trykte og elektroniske medier.

- Vår holdning er klar: de samme etiske regler gjelder for alle medier. Dette handler om medieeffekt, og verdien av annonsene vil gå ned dersom det er tvil om hva som er hva på et nettsted. Det er definitivt viktig å skille mellom annonser og redaksjonelt stoff, det har med troverdighet til mediet å gjøre, sier Wathne, som understreker at dette er situasjonsavhengig. Samtidig ser han at noen annonser kan befinne seg i en gråsone.

digi.no har tidligere skrevet om uklare grenser mellom annonser og redaksjonell omtale på VG Nett. Den gangen var det hjemmesidene til TVNorge-programmet Mandagsklubben som skapte strid (se egne saker i høyre marg).

Til toppen