VG ut av forsøksstadiet og inn i varmen

Verdens Gang er bare noen dager fra å fullføre framtidsplanene for sin nettutgave. Det som er sikkert per i dag, er at nettutgaven fra nyttår av går ut av forsøksstadiet og blir en fast del av VG. Med sin klare underholdningsprofil, har VG oppnådd et resultat som nesten går i null.

- Jeg røper vel ingen stor nyhet når jeg sier at vi fra nyttår går over fra å være et prøveprosjekt til å være en fast del av VG, sier Per Borglund, utviklingssjef i VGs nettsatsing. Med en samlet kostnad på 1,9 millioner og inntekter på 1,6 millioner, er VG på Internett nesten selvfinansierende. VGs interaktive profil er preget av både å tenke nytt i forhold til et nytt medium, og at de ikke ønsker å tråkke på tærne til moderorganet. I steden for å levere nyheter, er VGs nettutgave preget av å være en underholdningskanal og møteplass. Det skal fremdeles være hovedelementer i den videre satsingen.

- Det at vi ikke satser på nyheter er helt bevisst. Vi snakker tross alt om et land hvor vi bombarderes med nyheter overalt. Men jeg ser ikke bort ifra at Internett kan bli en nyhetskanal etter hvert, sier Borglund. VG kommer derfor, i følge Borglund, til å prøve ut hvordan nyheter på Internett fungerer i løpet av kort tid. Nyhetselementet på VG på Internett i dag, er basert på en avtale med P4-nyhetene.

For å kunne utvide sin nettsatsing, vil VG selvfølgelig hente inn flere ansatte til sin nettstab. - De fleste nyansatte vil bli redaksjonelle medarbeidere. Vi kommer også til å ansette en egen annonseselger, som bare skal selge annonser til nettstedet vårt. VGs annonseapparat vil fremdeles selge annonser for oss de også, men det vil være en stor fordel å ha en person som kun er dedikert til Internett, sier Borglund.

Borglund er også helt enig i at VG, Dagbladet og Aftenposten er tre vidt forskjellige produkter på Internett. - Det er jo faktisk større forskjell på avisene på Internett enn i papirutgavene. Jeg tror alle aviser har vært veldig redde for å konkurrere med seg selv. Derfor må vi finne på nye ting som gjør at vi går andre veier enn moderorganene, sier Borglund til digi:media.

Til toppen