JVC (Victor Company of Japan) er blitt tildelt en utmerkelse fra IEEE for selskapets utvikling av VHS-formatet (Video Home System). Utmerkelsen, «IEEE Milestones in Electrical Engineering and Computing», er blitt delt ut mer enn 60 ganger siden programmet ble etablert i 1983. For å bli vurdert må prestasjonen være minst 25 år gammel, ha involvert en unik løsning på et teknisk problem, og må ha hatt i det minste regional innvirkning.
IEEE skriver at teknikerne Shizuo Takano og Yuma Shiraishi ledet JVC-teamet som på midten av 1970-tallet så etter en løsning for å dekke behovet for en videobåndopptaker for hjemmebruk. Den første modellen, JVC HR-3300, ble annonsert den 9. september 1976. VHS ble etter hvert det mest utbredte formatet for hjemmevideo.
Nå er det ikke slik at JVC kan ta hele æren for oppfinnelsen av hjemmevideo. VHS bygger på en rekke andre oppdagelser og oppfinnelser
Ifølge IEEE begynner historien i grunnen med at Valdemar Poulsens første magnetiske opptak av tale i 1898. Men magnetisk lagrings og reproduksjon ble først tatt virkelig i bruk på 1930-tallet. På 1950-tallet begynte man med forskning på videobåndopptakere for bruk i kringkastingsøyemed.
I 1956 lanserte amerikanske Ampex den første kommersielt tilgjengelig spole-til-spole-opptakeren for videobånd. Maskinen hadde fire hoder, benyttet en to-tommer bred tape og var på størrelse med en klassisk jukeboks. Den gjorde det for første gang mulig å ta opp tv-programmer for å sende dem på et senere tidspunkt, men var selvfølgelig altfor stor, kompleks og dyr for konsumentmarkedet.
JVC kom med i dette markedet i 1960 med en tohodet «helican scan»-opptaker. Med to hoder ble systemet enklere og mer kompakt.
I 1970 utviklet JVC et fargesignal opptakssystem. Dette systemet ble benyttet i videoopptakere basert på U-format-kassetten, som ble standardisert og solgt av både Sony, Matsushita og JVC året etter. Et forsøk på ytterligere samarbeid for å selge U-formatet til konsumentmarkedet strandet.
Denne fiaskoen skal ha avskrekket JVC fra fortsatt å utvikle en videoopptaker for hjemmebruk. Likevel dro selskapets divisjon for videoprodukter i gang slik utvikling i 1971. Blant annet ble det satt opp en matrise med 12 mål for å møte konsumentenes behov. Disse inkludert krav om funksjonalitet, to timers opptakstid, lav pris og lave driftskostnader, enkel bruk og enkel produksjon.
Opprinnelig sto VHS for Vertical Helical Scan, men dette ble senere endret til Video Home System.
I 1975 lanserte Sony den første videomaskinen for Beta-formatet, SL-6300. Denne tohodete maskinen med ½-tommers bånd, regnes som det første virkelige forsøket på å nå individuelle konsumenter. Beta-formatet ble raskt anerkjent som en standard i bransjen. Men JVC utnyttet selskapets teknologi- og markedsføringsteknikker og fikk publikum til å akseptere VHS som en ny standard. VHS hadde dobbelt så lang opptakstid som Beta (og U-format), samtidig som bildekvaliteten ble regnet som god.
Da HR-3300 kom på markedet den 9. september 1976, var den med en vekt på 13-14 kg både lettere og mindre enn tilsvarende enheter.
Blant teknologiene som gjorde det kompakte designet mulig, var den M-formede innlastingsmetoden av båndet, en krets som kalles DL-FM og en fargeprosess som kunne eliminere krysstale.
Ved hjelp av disse teknikkene, greide JVC å oppnå bred støtte for VHS blant konsumentene, og salget gikk ganske snart forbi salget av Beta-maskinene.
VHS ble lansert i USA i 1977 av Radio Corporation of America (RCA), og ble senere spredt til Europa, hvor det etter noen år med konkurranse med Beta og Video 2000 ble så godt som enerådende.
