- Forlagene frykter ikke den teknologiske utviklingen, sier informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal. Selv er han ivrig ebok-entusiast og blogger.

- Vi frykter ikke e-bøker

Det er ikke sant at forlagene er livredde, sier Gyldendals informasjonssjef.

Verdens største nettbokhandel tilbyr over 275.000 elektroniske titler. Ingen av dem er norske.

Er utviklingen i ferd med å parkere norsk forlagsbransje, eller kan det være andre grunner til at de henger etter?

«Det er først og fremst folks uvilje mot å lese på skjerm som har bremset dette» skriver Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset i et debattinnlegg i Aftenposten mandag.

- Jeg mener ikke å si det på den måten. Dette er et svar på en påstand om at forlagsbransjen er livredde og ikke har gjort noe innen digitalisering av bøker. Det er ikke sant, sier Buset til digi.no.

Han minner om at norske forlag var blant de første i verden til å prøve digitale bøker tidlig i 2000. Hvorfor stoppet det opp den gangen?

- Ingen ville lese dem. Det fantes lesebrett allerede da, men det var ikke lette å få tak i. Markedet var ikke modent.

Troen på det nye elektroniske blekket har imidlertid endret dette. Det er navnet på teknologien som dagens moderne lesebrett benytter, med produkter som Kindle fra Amazon eller Sonys Reader. Slike brett har typisk en lesbarhet som tilsvarer papir.

Selv understreker Buset at han har lest på skjerm «i alle år». Dersom du krøller deg opp i sofaen med en PDA er det utelukkende gjenskinn i skjermen som er et problem, slik han ser det.

- Hvorfor har det tatt så lang tid å få til norske e-boktitler?

- Forlagene frykter ikke den teknologiske utviklingen, sier informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal. Selv er han ivrig ebok-entusiast og blogger.
- Forlagene frykter ikke den teknologiske utviklingen, sier informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal. Selv er han ivrig ebok-entusiast og blogger.

- Det har det gjort også internasjonalt. USA startet opp omtrent ved årtusenskiftet. Det startet som en bølge, men så skjedde det ingen ting. Det er først og fremst det elektroniske blekket som utgjør en forskjell nå.

Gyldendal, Aschehoug og Bokklubben jobber nå for en felles løsning for å tilby elektroniske boktitler på norsk.

- Arbeidet er igang og vi håper på en løsning før nyttår. Noe mer konkret enn det kan jeg ikke være.

- Hvorfor har dere valgt å gå for en såkalt «bransjeløsning», det er ikke alle i bransjen som er med på dette?

- Vi kommer til å samarbeide alle sammen. Alle vil komme på den felles bransjeløsningen. Det er ikke nødvendigvis noe motsetningsforhold her, men vi har valgt å ikke gå inn i et samarbeid med Elittera. Det er fordi vi er opptatt av å få opp en felles bransjeløsning.

Ifølge Buset vil denne løsningen både støtte DRM- og vannmerke som kopibeskyttelse. Forlagene som deltar skal selv få velge hva de vil bruke.

Konkurrerer med Pirate Bay

Elittera startet nylig den første norske heldigitale bokhandelen. På snaut tre måneder har e-bokhandelen rukket å gi ut rundt 200 norske e-boktitler.

- Vi har avtale med rundt ti forlag, blant annet den største aktøren Cappelen Damm. Gyldendal og Aschehoug er ikke med, de har bestemt seg for at de skal ha sin egen løsning. Hvorfor de kaller det en «bransjeløsning» er jeg ikke sikker på, forteller markedsansvarlig Tomas Schreiner i Elittera.

Målsetningen til selskapet er å ha rundt 1000 norske titler tilgjengelig ved årsskiftet.

- Vi har ikke begynt markedsføringen ennå, men basert på kundevolumet vi hadde fra før på engelske titler og lesebrett mener jeg salget har gått bra, men vi er fortsatt helt i startgropen, fortsetter Schreiner.

- Frykter forlagene piratkopiering av e-bøker?

- Piratkopiering skjer allerede nå ved skanning av vanlige bøker. Det er ikke noe stort volum, men hvis du går på Pirate Bay finner man skannede bøker. Med dagens muligheter både med vannmerking slik vi gjør eller med DRM skulle det ikke være noe å frykte for forlagene å satse på digitale utgivelser, mener Schreiner.

    Les også:

Til toppen