Abelia-sjef Paul Chaffey rister på hodet over sneglefarten i helsesektoren.

- Vi må automatisere for å frigjøre hender

Nå haster det med å få digitalisert helse-Norge, mener Abelia-sjef Paul Chaffey.

I april avdekket Riksrevisjonen i en rapport at IT i liten grad er tatt i bruk for å bedre samhandlingen mellom helseforetak og pleie- og omsorgssektoren. Undersøkelsen viser også at målet om elektronisk utveksling av epikriser og henvisninger ikke er nådd.

Fortsatt sendes cirka halvparten av epikrisene på papir. Bare åtte prosent av henvisningene sendes elektronisk.

Dette til tross for at samtlige sykehus var knyttet opp til felles infrastruktur via Norsk Helsenett allerede i 2006.

Abelia-sjef Paul Chaffey er heller ikke imponert. Han var en av hovedtalerne under forrige ukes telemedisinkonferanse i Tromsø; Tromsø Telemedicine and eHealth Conference 2008.

Med få tastetrykk på PC-en kan du betale regninger og bestille flybilletter. Men det er derimot umulig å oppnå kontakt med sykehuset via datamaskinen.

Abelia-sjef Paul Chaffey rister på hodet over sneglefarten i helsesektoren.
Abelia-sjef Paul Chaffey rister på hodet over sneglefarten i helsesektoren.

Han mener regjeringen ikke benytter muligheten som gode dataløsninger gir til å redusere kostnader og øke kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren.

Konklusjonen er trukket etter at Abelia har evaluert den nasjonale strategien for IKT-utvikling i helse- og omsorgsektoren, den såkalte S@mspill 2007-planen.

Det kreves både incentiver og politisk trykk for at de ulike aktørene i helsesektoren i større grad skal ta i bruk bedre IKT-løsninger, mener Chaffey.

- Vi er ikke ute etter å kritisere norske myndigheter som har jobbet målrettet i lang tid. Vi ble bedt om å evaluere S@mspill-planen og har gjennom dette arbeidet sett at det trengs sterkere lut for å få fortgang i prosessene, forteller Chaffey.

Den demografiske utvikling tilsier at vi trenger flere hender og hoder for å kunne ivareta en økende andel eldre i befolkningen.

- Derfor gjelder det å investere slik at vi automatiserer alt som automatiseres kan for å frigjøre hender til de som virkelig trenger menneskelig kontakt og nærhet, fremholder Abelia-sjefen.

Konklusjonen fra Abelia er klar:

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads arbeid med fornying av helse- og sosialsektoren ved bruk av IKT gir få resultater.

På 13 av de 16 områdene Abelia har målt har det de siste to årene vært liten eller ingen fremdrift. Tatt i betraktning de store utgiftene til helse- og sosialsektoren, er det oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke satser mer på å øke effektiviteten og kvaliteten på dette området, mener Chaffey.

Han trekker frem tre viktige områder der bruk av IKT kan gi store effektivitetsgevinster:

  1. Generell elektronisk samhandling. Samhandling mellom leger, mellom leger og pasienter, mellom legekontorer og NAV og mellom spesialhelse- og kommunalhelsetjenesten fungerer for dårlig. Abelias evaluering viser at få helsepersonell har tatt i bruk elektroniske løsninger for blant annet henvisninger og sykemeldinger, og generelt at få kjenner til standardene for meldingsutveksling. Ustrakt grad av papirbaserte løsninger, disketter og CD-plater er fortsatt i bruk.
  2. Elektronisk pasientjournal (EPJ). På tross av at de fleste helseforetak og kommuner i Norge har anskaffet EPJ’er, så er bruken beskjeden blant helsepersonell. Manglende integrering med gamle journalsystemer og fagsystemer og generelt for dårlig kvalitet og brukertilpasning er deler av forklaringen.
  3. Elektronisk resept. Arbeidet med eResept kom først i gang i 2005 og formidling av resept baseres i dag på papir. Regjeringen har satt i gang et program for å få dette på plass, så det gjenstår å se om og når det blir tatt i bruk.

- På tross av at Norge er ett av de fire landene i OECD-området som bruker mest på helse per innbygger, så scorer vi ikke tilsvarende høyt på internasjonale sammenligninger når det gjelder kvaliteten på helsetjenestene, påpeker han.

Til toppen