(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)
(Bilde: Thomas Marynowski)

Raspberry Pi 2

Vi prøver splitter ny knøtt-pc

Bruksområdene er mange og nå er ytelsen bedre enn noen gang.

Knøttedatamaskinen Raspberry Pi er en megasuksess med fem millioner solgte enheter siden lansering for tre år siden.

Alt fra utviklere og entusiaster til yngre brukere og bedrifter har hoppet på Raspberry-bølgen, men det betyr ikke at produsenten har hvilt på laurbærene.

Raspberry Pi 2 ble nylig lansert, med betydelig forbedret ytelse. Samtidig er formen og støtten for tilbehør og programvare likt med forgjengeren Raspberry Pi B+.

Modell to av den kredittkortstore datamaskinen har fått en kraftigere firekjerners prosessor på 900 MHz, 1 gigabyte med RAM og fire USB-porter.

Ellers er det kjente tilkoblinger vi forholder oss til. En plass til microSD-kort, ethernet, strøm og lydutgang er det som preger utsiden av kretskortet som utgjør hele enheten. I tillegg kommer en 40-pin port for tilkobling av ekstrautstyr, for de som ønsker å bygge videre.

Men før vi kommer så langt. Undertegnede hadde lite erfaring med praktisk bruk av Raspberry Pi fra før. Dermed ble det aktuelt å sjekke ut hvordan denne lille saken fungerer, da vi fikk låne et eksemplar (takk til Geta.no).

Krever tilleggsutstyr

Bare så det er klart - vi skjønte raskt at selv om enheten koster om lag 450 kroner i norske nettbutikker, er den reelle prisen noe høyere. Man trenger mer enn selve kretskortet. Man må plugge kortet til strøm, og det krever en strømledning. Man må også plugge det til en skjerm med en HDMI-kabel, så man trenger både kabel og en skjerm. Og man trenger mus og tastatur, samt internett-tilkobling. Vi brukte en ethernet-kabel, men man kan også benytte en USB-basert WiFi-antenne.

Det viktigste er selvsagt programvaren. Et microSD-kort må anskaffes og formateres, og deretter må man legge inn et operativsystem på det.

Uerfarne som vi er gikk vi enkleste vei og lastet ned den såkalte NOOBS-pakken fra produsentens nettsider. Denne trenger man bare å overføre til minnekortet, som da settes inn i datamaskinen. Det gikk faktisk mye greiere enn vi trodde. Man får opp et vindu på skjermen (vi plugget Raspberry Pi inn i en 55 tommers tv) der man kan velge mellom forskjellige operativsystemer.

Enkel oppstart

Det mest opplagte alternativet er Raspbian, et brukervennlig OS som minner om Windows. Vi installerte det, og etter noen minutter var det klart til bruk. Man må taste inn noen kommandoer i et tekstvindu og det grafiske grensesnittet kommer opp.

Det er fort gjort å se at den kraftige maskinvaren i den nye versjonen av Raspberry Pi kommer til nytte. Raspbian er responsivt og raskt, og det er en hel del man kan gjøre ut av boksen. Det følger for eksempel med en rekke programmeringsverktøy. Maskinen er åpenbart ment å friste folk til å lære seg koding, eller i det minste å eksperimentere.

Raspberry Pi 2
Programmering er i fokus. Bilde: Thomas Marynowski
 

En funksjonell nettleser følger med. Den gjør jobben sin. Ytelsen er god og de fleste nettsteder fungerer tilfredsstillende. Vi lastet også ned Googles Chromium, som virker å være enda litt mer kompatilbel. Bortsett fra noe etterslep når man skroller raskt nedover er surfeopplevelsen god, men det kan være lurt å begrense antallet åpne faner.

Og hei - en klone av spillet Minecraft er også forhåndsinstallert.

Raspbian har også en innebygd lenke til en app-butikk der mange flere programmer og verktøy kan hentes. Det omfatter både konfigurerings- og utvikllerverktøy, spill og nytteprogrammer.

Ikke alt er tilpasset den økte kraften til den nye modellen av Raspberry Pi, men det er rimelig å anta at oppdateringer kommer og dermed blir ytelsen til appene enda bedre på sikt.

Den generelle brukeropplevelsen er ikke perfekt - forsinkelser dukker opp fra tid til annen. Å benytte Raspberry som en primær-pc ville blitt en øvelse i tålmodighet. Og klart - man må regne med å gjøre seg kjent med kommandolinjen, til tross for det fine grafiske grensesnittet i Raspbian. Men det er litt av meningen.

Medieboks

Vi prøvde også noe helt annet: En ren installasjon av OpenELEC, som er et XBMC-basert mediesenter, som nå også finnes i en Pi 2-optimalisert utgave.

Dette fungerte kjempebra. Tv-skjermen fylles av et elegant grensesnitt som lar oss både avspille en lang rekke lokale mediefiler, men også hente innhold fra et stort utvalg tjenester. Vi kunne se på levende NRK-sendinger, YouTube-videoer, innhold fra nyhetstjenester og andre leverandører. Brukervennlig og kjapt - og mediesenteret støtter til og med Apples AirPlay, selv om det var nokså ustabilt. En fullt funksjonell medie-pc til noen hundre kroner er uansett ikke å forakte.

Raspberry Pi 2 test
OpenELEC gir mye å se på. Bilde: Thomas Marynowski

Raspberry Pi 2 har ellers mange andre bruksområder. Man kan kjøpe kameramoduler til bruk innen hjemmesikkerhet. Man kan sette opp sin egen nettskyserver. Det finnes eksempler på droner og værstasjoner bygget ved hjelp av enheten. Det er faktisk mulig å bygge et nettbrett ut av en Raspberry Pi, eller bruke maskinen som hjerne i et smarthjem. Bare kreativiteten setter grenser.

Det er også et viktig poeng at Microsoft skal komme med en gratis versjon av Windows 10 tilpasset små enheter som kan for eksempel benyttes i tingenes internett. Denne ARM-baserte Windows-utgaven vil også kjøre på Raspberry Pi 2 - de tidligere modellene var ikke kraftige nok. Meningen er å gjøre utvikling av tingenes internett enklere, så potensialet for ytterligere eksperimentering og flere bruksområder er massivt.

En ting vi definitivt lærte etter noen dager med maskinen - gå til anskaffelse av eller lag et etui! Kortet er ømfintlig og vil helt sikkert gå i stykker uten beskyttelse.

Til toppen