Vi trenger flere nisjer i Norge

Dette gikk opp for meg på vei inn til byen på desperat leting etter det amerikanske presidentvalget på bilstereoen.

Det var en ytterst frustrerende opplevelse og garantert mye mer trafikkfarlig enn hvilken som helst hands-on samtale i mobiltelefonen: nyhetsjunkien fikk ikke nyhetene sine og holdt på å skape rundkjøringskjedekollisjon i rundkjøring nummer to (av i hvert fall fem) på Lysaker ved inngangen til Oslo.

Først trodde jeg noe var fundamentalt galt: jeg søkte meg forbi alle de hippeste radiostasjonene, mens pulsslagene dunket i takt med dance-musikken. Jeg var i internettfri sone og prøvde å oppdatere meg på minuttferske nyheter om presidentdramaet i USA.

Hvis George Bush Jr. dro i land seieren i Florida ville han forsegle nok en visepresidents skjebne: Reservepresidentene har historisk sett som regel nøyd seg med sølvplassen i det amerikanske hierarkiet og bevist Knut "Kuppern" Johannessens teori en gang for alle.

Men, jeg tenkte vel mer på nederlag enn skøyter der jeg desperat trykket på knapper på jakt etter gode, gamle NRK. I forhastelsen hadde jeg beveget meg gal vei - oppover FM-båndet i retning P4. Det skulle vært nedover.

Allmennkringkasteren P4, som bruker det meste av arbeidstiden på å argumentere at de faktisk fyller eteren med innhold tilegnet over fire millioner nordmenn og benytter all sin sendetid på å bevise det motsatte, var galt sted for nyhetsjunkien å søke.

Så da ble det NRK...igjen.

Men noe var galt med lyden i statskanalen. Plutselig dukket Gro (hun i WHO) opp på P1 med mye om seg selv og litt om den nye president Bush. Nå var det ikke egentlig Gro da, og heller ikke Gro-dagen, men det hørtes tydelig ut som henne. Etter det var Nitimen ferdig med det amerikanske presidentvalget for denne gang.

Så jeg slo over på P2. Der var det et intervju med den amerikanske kulturattacheen som snakket dårlig norsk om et tema amerikanerne aldri har brydd seg om (gjett én gang hvilket). Og i hvert fall ikke under valgkampen.

Så jeg hoppet over på den tredje radiokanalen i det en gang så geniale trekanalsystemet til NRK.

Men på P3 er det fortsatt en hipphetsfaktor og nøyaktig den samme rytmen som man finner på alle lokalradiostasjoner med en viss kredibilitet. Dessuten hadde jeg kommet fram til parkeringsplassen.

Jeg fortet meg derfor litt fortere enn vanlig inn i redaksjonsvarmen hvor weben ble fyrt opp og de dressbelagte nyhetsankrene på nisje-TV-kanalen CNN fortalte hvor fantastisk spennende valget var i ferd med å bli.

For én gang skyld hadde amerikanerne rett.

Men hjernemassen til de norske radiofolkene som vil pumpe fyllmassen ut til mottakermassen befinner seg nok ikke på samme frekvens som resten av verden, tenkte jeg så. (Eller noe i den dur).

Etterpå har jeg skjønt at jeg tok feil.

Det var nok ikke noe galt med hjernemassen til de andre, kun frekvensen jeg selv søkte på. Jeg hadde rett og slett glemt den digitale radiokanalen "Alltid Nyheter" hvor du altså får nyheter....hele tiden.

En gavmild nisjekanal som tilbyr det en nyhetsjunkie må ha mens alle de andre radiokanalene på FM-båndet konkurrerer om ikke å bli hørt.

Det beste konseptet NRK noen gang har kopiert.

Derfor håper jeg at Einar Førde hører meg når jeg roper det jeg gjør nå:

"GI OSS FLERE NISJER PÅ RADIOEN".

Vår anbefaling til Førde, og da er jeg rimelig sikker på at jeg snakker på vegne av de aller, aller fleste av oss: Ikke bry deg om styrepålegg, innsparinger og andre avsporinger.

Kjør på med nisjekanaler for enhver anledning: "Alltid i Florida", "Alltid i bilen" og "Alltid frustrert?". For ikke å glemme "Aldri på jobben". Da vil NRK i hvert fall være garantert én lytter. Og det er jo slett ikke verst i den fragmenterte medieverden vi befinner oss i.

Til toppen