Vi vil ha de dårlige tallene nå!

Flere av de børsnoterte IT selskapene brenner penger raskere enn de greier å få dem inn. Konsekvensene av høye kostnader, lave inntekter og høy goodwill bør tas så raskt som mulig.

Allerede hardt prøvede IT-aksjonærer kan gå en frustrerende vinter og vår i møte. Aksjer kjøpt på kursnivåer langt over dagens kan risikere å få nådestøtet i et forsøk fra selskapene på å starte med blanke ark og friske penger.

I flere selskaper ligger emisjonspøkelset på lur i buskene.

Planlagte emisjoner vil sannsynligvis bli lansert i forbindelse med at selskapene tar konsekvensene av det dårlige fjoråret og benytter fremleggelsen av årsregnskapet til å kostnadsføre og nedskrive over en lav sko.

Hensikten vil være å kunne senke listen og sikre at "make-or-break-året" 2001 blir en suksess.

Problemet for selskapene er imidlertid å balansere fjorårets misfornøyde aksjonærer med et troverdig innsalg av at nå skal alt bli så meget bedre. Dette forutsetter i store trekk at dagens aksjonærer aksepterer at tapt er tapt og at man enten må etterfylle med mer penger eller godta å bli utvannet.

Det hjelper heller ikke ledelsen i disse selskapene at de underliggende produkt- og tjenestemarkedene i mange tilfeller ser svært usikre ut, og at investorene fremover vil få en rekke større emisjoner å forholde seg til. Både Statoil, DnB og muligens også Telenor (TEL) kan komme ut i markedet for å hente inn milliardbeløp i løpet av året. Størrelsen på disse emisjonene er såpass at de vil trekke inn likviditet som ellers kunne være tilgjengelig for de mindre selskapene.

Dilemmaet for mange av de mindre selskapene blir dermed om de skal håpe at inntjeningen nå virkelig snur og satse på at de slipper en emisjon i en enda mer presset situasjon senere, eller om de bør stupe i det, konkludere med at spist er spist og satse på en rask emisjon for å få inn penger før de store aktørene kommer på banen.

Problemet for ledelsen er selvfølgelig at man da må leve med utvannede akjonærer, håpløse opsjonsavtaler og muligens sviktende tillit. Da kan det være fristende å pisse i buksene for å holde varmen.

På kort sikt er det kanskje bedre for aksjonærene at selskapene også blir sittende med den ledelsen de har. Dersom ledelsen skiftes ut og de store kostene skal hentes frem, for eksempel i Merkantildata (MED) og SuperOffice (SUO) kan en slik storrengjøring medføre kraftigere og enda større kursfall og tap for aksjonærene.

Det spiller da liten rolle om den nye ledelsen i realiteten er bedre egnet til å håndtere utfordringene enn den gamle, hvilket slett ikke er sikkert.

"Bring me the bad news, then I can deal with it." Har man ikke troen på at det er riktig vei å gå er det bare å knipe øynene igjen og håpe det beste.

Til toppen