Videolagringsdirektiv neste!

Eller skal politiet til evig tid utelukkes fra den digitale tidsalder?

Med 89 mot 80 stemmer har Stortinget lagt et nytt prinsipp til grunn for oppbevaring av elektroniske spor.

Hittil har prinsippet vært at elektroniske spor bare unntaksvis skal brukes til annet enn det opprinnelige formålet for å registrere dem. De skal slettes når det opprinnelige formålet er oppfylt.

Det nye prinsippet er at elektroniske spor skal systematisk oppbevares så lenge politiet kan tenkes å ha bruk for dem, eventuelt med en eller annen vilkårlig øvre tidsgrense. Mellom et halvt og et helt år, skiller intet prinsipp.

Det som er kjekt å ha, må vi ta vare på.

Argumentene for å innføre EUs datalagringsdirektiv i Norge, inneholder ingen prinsipiell avgrensning mellom teletrafikkdata og andre typer elektroniske spor. Alt har dreid seg om å gi politiet mulighet til å fange terrorister, pornografer og andre kriminelle.

Justisminister Knut Storberget har uttrykt dette med all mulig klarhet: «På noe sikt er datalagring et spørsmål om politiet skal stenges ute fra den digitale verden eller ikke.» (Se Aftenposten 5. mai 2010.)

For virkelig å åpne politiets tilgang til hele den digitale verden, og for å befeste Stortingets nye syn på elektroniske spor, trengs det flere typer lagringsdirektiver.

Vi trenger for eksempel åpenbart et videolagringsdirektiv.

Det trengs fordi våre døtre voldtas i parker, på åpen gate og på byenes mørke elvebredder. Med videospor flere år tilbake i tid, vil politiet få et nytt våpen til å stoppe serielle seksualforbrytere.

Det trengs fordi terrorister vandrer gatelangs i sin kartlegging av mulige mål. Med videospor langt tilbake i tid, vil vi kunne avsløre gjengangerne, tilsynelatende uskyldige som søker å finne ut når en bombe kan gjøre blodig skade på flest mulig.

Det trengs fordi ransmenn vandrer gatelangs i sin kartlegging av mulige mål. Med videospor langt tilbake i tid, vil vi kunne avsløre gjengangerne, tilsynelatende uskyldige som søker å finne ut når det passer best å slå til.

Det trengs fordi stygge bander av mobile vinningskriminelle forflytter seg fra by til by. Med videospor langt tilbake i tid fra alle norske byer – og med alle moderne verktøy for ansiktsgjenkjenning – vil det raskt kunne samles bevismateriale.

Videolagring vil ha en åpenbart forebyggende effekt. Bare de mest troskyldige vil fortsette å bevege seg i det offentlige rom. Endelig vil vi kunne se fram til skikkelig ro og orden.

Vi trenger også et veibompasseringslagringsdirektiv.

Det er for galt at alle slags slusker skal kunne misbruke biler og veier uten at vi skal være i stand til å kartlegge hvor de har vært langt tilbake i tid. Noen er jo sleipe nok til å slå av mobiltelefonen.

De som intet har å skjule, har selvfølgelig intet å frykte. Tvert i mot: Jo mer data politiet har, jo raskere vil de kunne sjekkes ut av saken.

Så kjekt er det å ha elektroniske spor.

    Les også:

Til toppen