Arild Haraldsen er administrerende direktør i NorStella.

Vidunderlige nye verden?

Teknologien endrer samfunnet raskere og mer grunnleggende enn vi er klar over.

Arild Haraldsen er administrerende direktør i NorStella.
Arild Haraldsen er administrerende direktør i NorStella.

De viktigste teknologiske drivkreftene i dag kommer fra mobilt Internett, sosiale medier og «Internet of Things». Alt og alle kommuniserer (snart) med alle og alt. På kort tid er teknologiutviklingen i ferd med grunnleggende å endre verden, samfunnet og sosial adferd. Ikke rart Norges forskningsråd snakker om at Fremtidens internett skal løse samfunnsutfordringer, og vil utlyse midler for brukerorienterte prosjekter på dette området.

Kjernen i denne utviklingen er «apps», små programsnutter som lastes ned fra «nettet» og brukes på de teknologiske «dingsene» vi daglig omgir oss med. De driver frem utviklingen av nyttig (og unyttig) bruk av teknologien. Du kan for eksempel få et meget godt tilbud på din mobiltelefon om en vare eller produkt som passer for deg fra den butikken du passerer akkurat nå fordi butikken vet mye om dine kjøpspreferanser. Verdi? Butikken får mersalg, du får reklame du oppfatter som relevant, og handelen (økonomien) vokser. Men hva med personvern? Så lenge du oppfatter reklamen som relevant, viser forskning at du ikke bryr deg om at informasjonen kan misbrukes av andre, og – som en sa – Norge er ingen totalitærstat i dag, og vil ikke bli det i overskuelig fremtid heller, så misbruk tenker vi ikke på.

Dette er et eksempel på såkalte mobile geo-lokaliserte «apps». Det stopper ikke der. Utfordringen og muligheten ligger i oppfinnsom bruk av data, og ikke minst oppfinnsom gjenbruk og kombinasjon av data.

I Japan finnes det for eksempel allerede automater som gjenkjenner kundens alder og kjønn og tilpasser den meldingen som vises på displayet i forhold til det. Det er ingen tvil om at utviklingen bringer med seg mange nødvendige goder. På den annen side setter den søkelys på en rekke spørsmål om hvordan vi forholder oss til og påvirkes av denne utviklingen.

Dette ble eksemplifisert nylig av aktivitetene som Google Street View iverksatte. Ikke bare ble gater og hus registrert, men også e-postadresser. Resultatet er at det i Tyskland blir vurdert å innføre en ny lov som forbyr denne type aktivitet. Men allerede før loven har kommet er e-postadresser slettet og bilder av hus sladdet etter krav fra omkring 1 million brukere. Men hvor går grensen? Hvor er balansen mellom det nyttige og det ulovlige?

Det «nye» Internett vil løse viktige samfunnsproblemer som Forskningsrådet sier. I en artikkel i The Economist gis det også en rekke eksempler på hvor denne utviklingen vil føre oss. Miljøproblemene vil kanskje ikke bli løst av politikerne på miljøkonferanser, men av teknologien. Economist viser til at vannrør i dag har enorme lekkasjer som igjen bidrar til global oppvarming. Vannrør verden over har et vanntap på opptil 25–50 prosent. Ved å legge inn intelligente sensorer i vannrørene bare i USA kan minst 5 prosent av vanntransporten bli mer effektiv, og spare CO2-utslipp tilsvarende 53 millioner biler.

En annen miljøforurenser er biltrafikken i byer. Bare i USA går 10,6 milliarder tonn bensin til spille per år på grunn av trafikkork. «Smartere» byer med bedre overvåkning og styring av trafikken vil spare betydelige CO2-utslipp. Slike systemer er i ferd med å bli tatt i bruk i Kina og i Singapore.

Et annet eksempel er muligheten for å samordne prising og så videre. av ulike kollektivtilbud i storbyer. Noe slikt er i ferd med å skje i London. I Tyskland innfører en også smart teknologi for å innkreve bompenger – et økende problem da stadig flere yrkessjåfører kommer fra de baltiske statene.

Og hva med verdens største folkevandring? I Kina vil ca. 350 millioner mennesker – mer enn USA befolkning – innen 2025 ha flyttet fra landsbygda til byer som ledd i den økonomiske utviklingen Kina opplever. Dette gir økonomisk vekst i Kina som kommer hele verden til gode i en tid hvor økonomisk nedgang preger Europa og USA. Uten smart teknologi vil det være umulig å tilby den infrastruktur, mat, transport og energi som en slik folkevandring vil kreve.

På Forskningsrådets konferanse om dette i november ble det presentert et konsept, Pachube, som krysskobler informasjon fra ulike kilder til hvem som helst. Det viktigste anvendelsesområdet akkurat nå er energiforsyning, men helsetjenester peker seg ut som et nytt, stort område. Ved å dele informasjon seg i mellom kan brukerne utnytte tjenestene mer effektivt, eller spare mer strøm.

Åpenheten og tilgangen til informasjon vil ha store positive samfunnsøkonomiske konsekvenser. Sagt i spillteoretiske termer: Utnyttelsen av samfunnets ressurser går over fra å være et konkurrerende system bestående av enkeltaktører som ikke kommuniserer seg i mellom og som handler ut fra egne interesser, til et åpent, samarbeidende system hvor resultatet blir bedre for helheten eller for de fleste, uten at noen får det verre (også kalt spillets likevektspunkt).For en interessant drøfting av spillteoriens betydning i ulike sosiale og teknologiske sammenhenger, se Henrik Sætras interessante blogg spillteori.no.

Konsekvensene av denne utviklingen er at samfunnet blir mer komplekst – og dermed sårbart. Konesekvensen er også at vi må gi avkall på det personvern vi er vant med før «vidunderlige nye verden» oppsto til fordel for de gevinster vi kan oppnå enkeltvis og for samfunnet som helhet. Faren er selvsagt misbruk av data som kan og vil skje – også i Norge. Et annet spørsmål er om dette stimulerer innovasjon, eller tvert om hemmer kreativitet og nyskapning. Nicholas Carr mener det siste.

Jon Bing hadde for noen år siden et interessant foredrag under eGovernment-konferansen i Lisboa. Han holdt der et «tradisjonelt» foredrag om hvordan teknologien satte press på personvernet. Når han var ferdig med denne delen av foredraget, sa han at han nå vil drøfte noen virkelig seriøse utfordringer for personvernet – og kastet ut et finsilt støvpulver utover forsamlingen. Det var ment å illustrere «Internet of Things» – støv som var små sensorer/datamaskiner som kunne sende informasjon om deg i vid forstand over «nettet». Det er den virkelige trusselen mot personvernet, sa Bing. Så langt har vi ikke kommet ennå. Men det illustrerer at samfunnet må komme i forkant av den teknologiske utvikling. Derfor er forskning på konsekvenser på utviklingen viktig slik Forskningsrådet legger opp til (søknadsfristen er 16. februar 2011).

Men vi har en triviell utfordring eller flaskehals før dette skjer. Utviklingen krever langt flere IP-adresser enn det nåværende system kan gi. Utviklingen forutsetter rett og slett at IT-bransjen, den bransjen som vil tjene mest på denne utviklingen, blir enige om IPv6.

Til toppen