Vil børsene fortsette å stupe?

Det er telesektoren - ikke IT-industrien, og ikke nye dot.com-selskaper basert på Internett-teknologien - som utgjør den største trusselen mot den globale økonomien, skriver Arild Haraldsen i denne ukens skråblikk.

Får vi snart et børskrakk lik det i 1929 med etterfølgende finanskrise og stor arbeidsledighet? Svaret er vanskelig å gi. Men det er et poeng som er oversett: Det er ikke fallet i verdien av IT-aksjene som i så fall vil forårsake det hele (bunnen her må nå være nådd). Det er tvert imot aksjene i noen helt andre selskaper som burde bekymre oss langt mer

For hva er forskjellen mellom den gang da og nå, mellom Den "Gamle" Økonomien og Den "Nye" Økonomien?

I Den "Gamle" Økonomien ville manglende kjøpekraft føre til redusert omsetning, og dermed inntektstap. Men i tillegg vil de i lang tid slite med store kostnader. Det tar nemlig lang tid å tilpasse bedriftenes produksjonskapasitet (fabrikker, bygninger, etc.) samt lagerbeholdninger, til en redusert omsetning. Det er ikke inntektstapet som vil være det store problemet i første rekke, men de store bundne kostnadene.

I Den "Nye" Økonomien - det vil si den delen av denne økonomien som består av en stadig økende IT-"industri" - vil en ikke på langt nær ha samme oppbygging av produksjonskapasitet og lagervarer; Software krever ikke lagerplass på samme måte som bildeler. IT-industrien er også innrettet på mye hurtigere produktutvikling og utskifting til nye produktvarianter. IT-industrien er derfor mer innovativ og dynamisk i sin natur enn den tradisjonelle industrien, og vil ha mye lettere for å tilpasse sin produksjonskapasitet til en redusert omsetning. Inntektstapene vil komme som følge av redusert omsetning, men bedriftene vil ha lettere for å tilpasse seg en ny virkelighet fordi de ikke vil ha store produksjonskostnader.

På den annen side er IT-industrien avhengig av hyppige investeringer i nye produkter. Bil kjøper du hvert femte år (?), ny PC må du ha hvert år. Og bedriftene bør helst skifte ut sitt nettverk hvert annet år. Investeringstakten vil kunne reduseres. Det vil i så fall være to grunner til det:

  • Riktignok vet man at investeringer i teknologi gir konkurransekraft; det er bare så vanskelig å bevise det: Det kan føre til at det blir en større grad av tilbakeholdenhet enn nødvendig i å investere for fremtiden.
  • Internett er blitt brukt til å skape nye konkurrenter som har satt i gang store endringsprosesser hos de tradisjonelle aktørene. Når det ikke lenger skjer, faller man tilbake til gammel vane. Det blir likevel ikke så nødvendig å skjerpe seg i konkurransen.

Mens en kraftig økonomisk tilbakegang vil gi bedriftene i Den "Gamle" Økonomien problemer med den bundne kapital, vil det samme gi bedriftene i Den "Nye" Økonomien problemer med taktskiftet i investeringene.

Men - og her er mitt poeng - nå er det jo ikke slik at Den "Nye" Økonomien bare består av immaterielle verdier i motsetning til fysiske verdier som i Den "Gamle" Økonomien. Faktisk har den største bransjen i Den "Nye" Økonomien en kombinasjon av fysiske varer og immateriale tjenester. Denne bransjen vil derfor kunne rammes dobbelt opp av en kraftig økonomisk tilbakegang. Siden denne bransjen i den senere tid har foretatt milliard-investeringer i påvente av snarlige fremtidige inntekter, samtidig som den har gått på børs og blitt en vesentlig del av kapitalmarkedet, er det all grunn til å rope et varsku.

Det er derfor telesektoren - ikke IT-industrien, og ikke nye dot.com-selskaper basert på Internett-teknologien - som utgjør den største trusselen mot den globale økonomien.

Et eksempel er utbyggingen av 3. generasjons mobil-nett (3G) som en håper vil revolusjonere mobilkommunikasjonen i 2003.

Prislappen for å få konsesjon til å bygge ut dette nettet har vært astronomisk (og her har politikerne vært svært lite forutseende, med Norge som et hederlig unntak - såvidt, se min artikkel "Når politikerne sover i timen"). Avkastningen må komme som forutsatt, ellers vil det få katastrofale konsekevenser for leverandørene og for underleverandørene, slik vi i dag ser det rammer Ericsson. Dette er et veldig høyt spill som kan føre til en omfattende restrukturering i bransjen dersom ting ikke går som de skal.

Men er det nå så helt sikkert at prognosene slår til?

Mens vi venter på 3G vil noen av aktørene oppgradere eksisterende mobilnett, og skape såkalt 2,5 generasjons nettet (2,5G).

2,5G gjør det mulig å motta melding og beskjeder samtidig som en snakker i mobiltelefonen. Operatørene vil også kunne ta seg betalt for den informasjonen som sendes, og ikke for den tiden en bruker i telefonen ( les også Kjell Johansens kommentar "I Japan snakker de med tomlene...").

Det nettet vil ha et Janus-ansikt. Det vil kunne modne markedet for det som skal komme slik at en sikrer suksess for 3G-markedet, samtidig som en får økt omsetning og lønnsomhet på det som allerede er investert i 2G-nettet. 2,5G kan derfor bli mobilaktørenes melkeku. Samtidig blir dette en viktig teknisk og markedsmessig test-arena for 3G.

Men dette kan også ha uventede effekter. Hvis denne test-arenaen ikke fungerer godt nok, vil en oppleve et ennå større tilbakeslag enn med WAP-telefonen.

Det vil kunne gjøre markedet og investorene skeptiske til 3G-nettet. På den annen side vil en vellykket gjennomføring av 2,5G-nettet føre til at markedet blir mettet. Kundene vil ikke etterspørre den økte funksjonalitet som 3G gir, i hvert fall vil de ikke betale for den.

En oppkobling som er 10 ganger raskere enn 2,5G betyr lite; det samme gjør trådløs video-telefoni. Det kan i beste fall bety at at 3G ikke kommer før i år 2004, i verste fall mye senere.

Jeg vil være mye mer bekymret for om teleoperatørene lykkes med sine strategier, enn om noen dot.com-selskaper går konkurs. Både fordi telesektoren nødvendigvis har måttet foreta store investeringer som IT-selskapene ikke har gjort, samtidig som tele-operatørene etter hvert utgjør en stadig større andel av landenes verdiskapning. Det hjelper heller ikke at de - som Telenor - nettopp har gått på børs, antagelig i en periode hvor børsverdien generelt sett for slike aktører er for nedadgående, og at mulighetene for gevinstrealisering/avkastning på investeringene er svært risikofylt.

I tillegg har man det særnorske fenomet at samtlige større, statlige selskaper (Telenor, DnB og Statoil) går på børs/privateriseres omtrent samtidig.

Det blir ikke mye risikovillig kapital tilbake til andre da.

Til toppen