Vil du kjøpe mappa mi?

Det har vel ingen hensikt å gi bort sine egne personopplysninger gratis.

Ikke før har man savnet et effektivt våpen mot alt som smaker av utidig pådytting av informasjon, ikke bare i den elektroniske postkassa, men fra alle kanter, så får man nyss om et slikt verktøy.

Brukervennlig og helt patent er det ikke, derimot kan det være både lønnsomt og gøy dersom du kommer i gang.

For noen uker siden hadde jeg en kommentar om beskyttelse mot, ikke bare spam, men alskens påvirkning fra folk som ønsker å selge eller fortelle oss noe vi ikke har bedt om.

Les saken her:


Enkelte tolket dette som om det bare gjaldt spam og sendte meg adresser og linker til nettsteder med programvare for beskyttelse mot det. Jeg takker for det, men mitt ærend var nok av større format: Nemlig, overalt hvor man ferdes, å kunne skjerme seg for eller sterkt begrense alt mulig av bedritne budskap og tilbud om ting man ikke har bedt om.

Jeg hører til dem som kaller dette kulturell forsøpling, forsøpling av både det offentlige og det private rom. Stadig flere finner dette provoserende og påtrengende, samtidig som det forflater og forsimpler omgivelsene. Nå finnes det en internasjonal organisasjon som jobber mot slik forsøpling, såkalt antireklame, og navnet på den er Adbusters. Adbusters består stort sett av avhoppede reklamefolk som bruker sine kreative evner reklamens egne virkemidler i denne kampen.

Just don't do it! Skjønner?

Samtidig, og det er det viktig å få med seg, ville jeg ikke drømme om å bo i et samfunn med sensur eller begrensninger på hva man har lov og anledning til å si. Så hva gjør man da? Jo, man ser seg om etter en "BullshitWall", enten en virtuell en og/eller en fysisk en. Et spamfilter en bare en del, om enn viktig del, av den virtuelle delen av en slik mur. Andre ting kan være så banalt som å velge seg bort fra steder og informasjonskanaler som bringer slik forsøpling. Slik har det seg at jeg lever et fullverdig liv som mediebruker, ja, til og med bidragsyter til mediene, uten å se og høre på reklamefinansiert TV og radio.

Nuvel, her ønsker man seg altså et totalverktøy mot uønsket påvirkning og kulturell forsøpling. Den gode nyheten er at det finnes slikt verktøy, eller skal vi heller si metode; den dårlige at det ikke er nok å installere et program og så trykke på en tast. Til gjengjeld kan det være både gøy og lukrativt å drive på. For å gjøre det kort: I utgangspunktet har disse selgerne og infopusherne skaffet seg informasjon om deg og meg gratis. Men tenk at vi snur på flisa; at vi tar oss betalt for informasjon om oss selv!

Det var nemlig akkurat det engelskmannen Chris Downs gjorde da han gikk hen og auksjonerte bort en masse informasjon om seg selv; fra bankutskrifter, utskrifter fra teleselskapene, personlig informasjon, hva han pleide å kjøpe i dagligvarebutikken og lignende; på auksjonsstedet eBay. Og han fikk solgt, det høyeste budet endte på 150 pund!

En tanke mer gjennomtenkt er modellen som selskapet Loome står bak. Dette selskapet ledes for øvrig av en nordmann, og produktideen fikk en pris på konferansen 'Flow' som nylig ble arrangert i Amsterdam.

Flow-konferansen tok opp temaer om hvordan vi blir påvirket av digitale medier i hverdagen. Opphavsmannen Lavrans Løvlie fikk her en hederlig andreplass blant finalistene i konkurransen "Open Doors Design Grand Prix" for sitt konsept med samme navn som selskapet. Ideen går ut på at forbrukerne samler inn all informasjon som er samlet inn om dem hos aktuelle selskaper, organisasjoner, det offentlige osv. Slik informasjon er disse forpliktet til å gi fra seg, bare så det er sagt. Når alt er lagt inn og organisert i et system på brukerens datamaskin, kan han eller hun systematisk begynne å tilby alt eller deler av informasjonen til "dem der ute". Og her er det alle muligheter til å være kreativ:

Om for eksempel et kjøpesenter ønsker å abonnere på utskriften fra kredittkortbruken din på månedbasis? Fullt mulig, til en pris, selvfølgelig. 200 kroner per måned, takk for budet. Hører jeg 300,-?

Systemet er ikke uten ulemper, store sådanne, av både teknisk og etisk art. Men tankegangen er bra: 'If you can't beat'em, join'em!'

Mer håndfast og en tanke mer provoserende er nok fremgangsmåten til en engelsk aktivistgruppe som protesterer mot shoppinghysteriet ved selv å gå rundt og hente inn i bøtter og spann i butikkene. Deretter, når de er kommet til kassa og har betalt, forlanger de pengene tilbake fordi produktene ikke holder det reklamen lover. Tenk deg å stå i kassa hos Sportshuset med femti par Nike joggesko på disken, betale og så forlange kjøpet omgjort med følgende bemerkning: Just do it, du liksom! Jeg fikk ikke lyst til å gjøre en dritt, jeg. Penga tilbake, takk!

God helg!

Her kan du lese andre Raljeringer fra Tom W. Reiersen:

Til toppen