Vil fjerne arbeidsgiveravgiften

IKT-næringen i Norge omsetter i år for 200 milliarder norske kroner, mer en oljenæringen. Innen 2020 må det etableres hele 100.000 arbeidsplasser innenfor informasjons- og kommunikasjonssektoren, og interesseorganisasjonen har i den anledning lansert ni krav til styresmaktene.

Bedring av rammevilkårene står sentralt i arbeidet til IKT-Norge. Organsasjonen vil nå legge harde kluter til for å gjøre Norge til et konkurransedyktig land, både innenfor kompetanse, forskning og utvikling samt skatter.

Organisasjonen la på sitt seminar mandag, Norge Etter Oljen, frem sine ønsker for en sal fullstappet med stortingsrepresentanter og politiske rådgivere.

- Hvorfor skal det straffe seg å ansette kompetanse? Spør styreformann i IKT-Norge , Tom Scharning. Ett av forslagene IKT-Norge har er å fjerne arbeidsgiveravgift helt, samt å fjerne investeringsavgiften.

- Jeg har et eksempel på en bedrift i Bergen som skulle tegne en ASP-avtale. De fikk et knakende godt tilbud fra IBM i Bergen, men valgte i stedet IBM i Danmark. Hvorfor? I Danmark har de ikke investeringsavgift, og siden selskapet måtte investere i sin egen server tjente de mye på å gå over landegrensene, sier Scharning.

Dette er ikke den eneste skattereformen Scharning ser for seg, og som ble presentert mandag. - Innfør lik skatt på arbeid og kapital på 33 prosent, med bunnfradrag på inntekten, sier Scharning som mener dette vil gjøre det unødvendig med særordninger. Skulle det bli for dyrt kunne man bare plusse en eller to prosent på momsen, mente IT-sjefen.

Men det viktigste i IKT-Norges krav til styresmaktene var kompetanseheving, ved blant annet at læringsinstitusjonenes vilkår bedres. - Innfør obligatorisk etter- og videreutdanning for lærere. Dette kan være med på å bedre rekrutteringen. Man må dessuten åpne skolene for bruk på kveldstid. De fleste skolene er i dag bare i drift i seks timer dagen. Skolene kan tas i bruk i etter- og videreutdanningsreformen, sier Scharning.

Differensiert lønn til lærere, de lærerene som gjør en bra jobb skal få mer, er også et av forslagene IKT-Norge har til en bedre morgendag i norsk næringsliv.

IKT-Norge går også inn for et enklere virkemiddelapparat, det vil si at Forskningsrådet, Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond, og Eksportrådet må få bedrede villkår. - Her må vi få en enklere saksbehandling og raskere responstid, sier Scharning. Samt at disse organene skal samarbeide mer utstrakt enn i dag.

- I offentlige styrer og råd innen forskning og utvikling må det omstruktureres, sier Scharning som mener at man må velge folk etter kompetanse, ikke etter hvilket særforbund som skal inn.

Den siste, men ikke minst viktige tiltakspakken IKT-Norge vil ha igjennom, er arbeidsinnvandring.

- På NTNU er 80 prosent av doktorgradsstudentene innen IKT fra Øst-Europa eller Kina. Tre uker etter at de er ferdige med studiene blir disse kastet på dør. Da reiser de ikke hjem, men til USA, Sverige eller noen andre steder, selv om de kanskje ønsket å jobbe i Norge. Dette er dårlig utnyttelse av ressursene, sier Scharning som mener at alle hovedfagsstudenter skal bli tilbydt tre års generell oppholdstillatelse.

Til toppen