Vil ikke kryptere alle trafikkdata

- For dyrt og uhåndterbart, mener IKT-Norge.

IT-bransjeorganisasjonen er motstander av datalagringsdirektivet (DLD). Dersom det blir innført ønsker de likevel Høyres intensjoner om å styrke datasikkerheten velkommen.

Overfor Aftenposten sier i dag IKT-Norge at ikke alle forslagene fra Høyre er like treffsikre.

Det springende punktet går på når data bør krypteres. Arbeiderpartiet har som kjent ikke gått inn for kryptering av trafikkdata overhodet.

Uhåndterlig

- Skal man kryptere en database man jobber med, blir det uhåndterlig hver gang en kunde ringer kundeservice, sier direktør for myndighetskontakt Hallstein Bjercke til avisen.

I stedet ønsker IKT-Norge at telekombransjen skal få benytte dagens systemer, uten kryptering.

- Vi er motstandere av at man skal kryptere databasene i telekomselskapene i den perioden hvor selskapene lagrer dette til eget formål, slik det gjøres i dag, Det kompliserer arbeidet med kundeservice, fakturering og de prosessene, sier Bjercke til digi.no.

Da Høyre bestemte seg i den betente saken tidlig i mars, varslet partiet at lagrede trafikkdata må sikres vesentlig bedre enn i Aps forslag, og gjennom kryptering og såkalt "lukket lagring".

Hvis dette synet vinner frem kan løsningen bli å innføre to separate lagringssystemer for telebransjen; en ukryptert database til faktureringshensyn som nå, og en kryptert løsning for myndighetspålagt lagring av trafikkdata.

Det sistnevnte frykter imidlertid IKT-Norge blir svært kostnadsdrivende. De har beregnet at innføringen av DLD vil koste bransjen mellom 2-300 millioner kroner. Ekstra sikkerhetskrav vil ytterligere dra opp kostnadene, mener de.

- Kryptering kun ved flytting

Forslaget fra IKT-Norge er derfor en slags mellomløsning. Organisasjonen tar til orde for at trafikkdata bare krypteres ved uthenting.

- Det er først når dataene flyttes ut av systemene, for eksempel ved overlevering til politiet, at det er nødvendig å kryptere, sier Bjercke til digi.no.

Høyre-representant og saksordfører for DLD-behandlingen på Stortinget, Ingjerd Schou sier til Aftenposten at de ikke har noen kommentarer til innvendingene fra IKT-Norge.

Protestbevegelsen Stopp Datalagringsdirektivet (StoppDLD) har ingen prinsipielle innvendinger mot IKT-Norges syn.

Passord på en papirlapp

- Skal Norge først innføre dette må man gjøre en vurdering av hvor balansegangen skal gå mellom sikkerhet og praktisk gjennomføring. De som krever hundre prosent sikkerhet vet ikke hva de snakker om, sier leder i StoppDLD, Anders Brenna til digi.no.

Brennas utgangspunkt er at de ønsker å stoppe direktivet «fordi vi vet det ikke går an å sikre dataene hundre prosent».

- Blir sikkerhetsløsningene for rigide, så kan det like gjerne ende opp med at folk skriver ned passordet på en lapp, sier han.

    Les også:

Til toppen