Verken politiet, Datatilsynet eller databransjen har i dag noen oversikt over hvor stort problemet med id-tyverier er her i landet.
– Vi har et klart inntrykk av at det blir stadig flere id-tyverier, men vi mangler tall. Det haster med å få til et samarbeid for å kartlegge omfanget av id-tyverier, hvordan de skjer og hvor store verdier som går tapt, sier leder Tore Larsen Orderløkken i Norsk senter for informasjonssikring, NorSis.
NorSis vil nå ta kontakt med politiet, Datatilsynet, myndighetene og aktører i databransjen for å få på plass en nasjonal registrering av id-tyverier.
_logo.svg.png){kind=logo}
Et av Norges fremste datasikkerhetsselskaper, Kantega, støtter initiativet til et slikt nasjonalt register.
– Både enkeltmennesker, bedrifter og offentlige etater er sårbare når stadig flere av våre daglige oppgaver utføres på nettet. Vi trenger en samlet oversikt over denne typen datakriminalitet. Metodene for å stjele folks identitet blir mer og mer utspekulerte, sier administrerende direktør Gunnar Nordseth i Kantega Secure Identity.
Id-tyverier skjer både på og utenfor internett.
Når folk mister eller blir frastjålet lommeboken med bankkort og førerkort, kan kriminelle bruke det 11-sifrede personnummeret til å kjøpe varer, inngå avtaler og tegne abonnementer. Brev og dokumenter med personnummer, kontonummer eller andre strengt personlige opplysninger kan bli stjålet eller omadressert.
– På nettet skjer id-tyverier oftest på nettsteder som ikke er sikre nok. Mange nettsteder har ikke ressurser til å utvikle sikre løsninger. Resultatet kan være at uskyldige brukere blir frastjålet viktige id-opplysninger, sier Gunnar Nordseth i Kantega.
Mange store selskaper og organisasjoner jobber hardt for å beskytte sine brukere mot id-tyverier. Blant dem er Posten som har bedt Kantega lage ny sikkerhetsløsning på nettsidene for å hindre falske omadresseringer.
Datakrimavdelingen i Kripos, som arbeider med de mest alvorlige datakriminalsakene, har i dag ingen oversikt over hvor mange id-tyverier som anmeldes her i landet. Politiet i distriktene fører nemlig ingen egen statistikk som viser tall på id-tyverier.
– Vi har helt klart behov for bedre registreringsrutiner for datakriminalitet. Id-tyverier inngår ofte som en del av andre typer kriminalitet og registreres derfor ikke som egen sak, sier Berit Solstad i Kripos.
Tore Larsen Orderløkken i Norsk senter for informasjonssikring frykter at mange id-tyverier ikke blir meldt til politiet.
– Vi oppfordrer alle som blir utsatt for id-tyveri om å melde fra til politiet. Id-tyverier fører til store økonomiske og praktiske ulemper for dem som blir utsatt. Vi trenger mer kunnskap for å sette i verk effektive tiltak mot datasvindlerne, og det kan vi få gjennom en slik registrering, sier han.
