Nøkkelreformer som Nav og helse undergraves av dårlige IT-systemer. Høyre-leder Erna Solberg fortalte i går hvordan hun mener det kan ryddes, og hva slags lærdommer politikere bør trekke. (Bilde: EVRY)

Vil satse på IT-outsourcing i det offentlige

– Jeg har ingen ideologisk hangup, sier Høyre-leder Erna Solberg.

Det er ikke så lett å få et inntrykk av Høyres IT-politikk bare ut fra førsteutkastet til stortingsvalgprogram som ble lagt fram tidligere denne uken. Her loves en felles IT-plattform for skolen, styrket satsing på intelligente transportsystemer, en hensiktsmessig IKT-strategi i politiet, likebehandling av medier uavhengig av teknologisk plattform, økt bruk av omsorgsteknologi, og styrket beredskap mot kyberkrim og kyberangrep. Derfor var det grunn til å vente en avklaring da statsministerkandidaten foredro på Evry Insight 2012 om IKT i offentlig sektor.

Solberg ga tre vesentlige signaler: Det offentlige må investere mer i IKT. Det må åpnes for mer outsourcing av IT i det offentlige. Politikere må vise større evne til å følge opp vedtak, særlig der vedtakene, som i Nav-reformen og helsereformen, er avhengig av IT for å kunne settes ut i live.

Stilt overfor tilhørere som gjennom mange år har bidratt med mye IT til offentlig sektor, går det ikke an å svartmale. Slik er heller ikke stilen til Erna Solberg. Hun kan knepet med å starte med ros, og som gjør kritikken desto mer slagkraftig. Spørsmålet er ikke IT eller ikke-IT:

– Min erfaring er at praktisk talt alle IKT-investeringer lønner seg.

Gode eksempler i offentlig sektor: Lånekassen, Skatteetaten.

Etter det kom kritikken, mer rettet mot det politiske Norge enn mot Solbergs politiske konkurrenter.

IT i helse og omsorg
Temaet «teknologi gir trygghet» preger Høyres programarbeid, og gjennomsyret Solbergs foredrag. Teknologi kan frigjøre pleieres tid. Teknologi kan bidra til at flere eldre kan bo hjemme lengre. Teknologi kan gi færre innleggelser, færre nattevakter. Midler kan frigjøres til bedre tjenester.

– Dette må ikke stoppe på teknologifrykt og en kommunestruktur som ikke finner fellesskapet for å lage tjenester, eller på en ledelse som ikke prioriterer slik at man finner nye måter å gjøre ting på.

Da et enstemmig Storting i sin tid vedtok Den store helsereformen, var det sikkert ikke hensikten at alle helseregioner skulle utvikle gjensidig inkompatible IT-løsninger, slik at digitalisert informasjon må utveksles gjennom telefaks eller overføres til fysiske medier og fraktes rundt i drosje. Solberg framhever opprørende eksempler på hva slags følger dette får:

– Helsesektoren kan ikke snakke sammen elektronisk. Ikke en gang ved Oslo universitetssykehus er dette løst. Ved Helse sørøst brukes 3000 ulike programmer. Ved Helse vest er dette løst, men det gir bare resultat for Helse vest. De kan ikke kommunisere med Helse midtnorge.

Solberg vil løse dette med felles satsing på IKT nasjonalt, nasjonal styring på tvers av helseregioner og forvaltningsnivåer, og felles datasystemer for alle sykehus.

Solberg formulerer den allmenne lærdommen av dette slik:

– Det offentlige kjøper for dyre IT-løsninger, og får dårlig kvalitet tilbake.

Hennes løsning: Bedre bestillerkompetanse i det offentlige, og outsourcing der det gir en bedre løsning enn egen drift.

– Jeg har ingen ideologisk hangup i forhold til outsourcing. Det må analyseres hva man kan gjøre selv og hva som gjøres best av andre.

Det åpner nye muligheter for IT-bransjen, i form av driftstjenester til det offentlige.

– Vi må være åpne for eksterne samarbeidspartnere, også innen skatt, Nav, politi og helse. Det offentlige må lære av privat sektor. Hvis Statoil og Yara kan outsource, kan også det offentlige gjøre det.

Beredskapsetatene
For syv år siden fikk Norge en ny straffelov, med skjerpede strafferegler for flere typer kriminalitet.

– Det har ikke vært mulig å iverksette den nye straffeloven. Årsaken er at regjeringen ikke har modernisert de nødvendige IKT-systemene.

Solberg trekker denne lærdommen når manglende IKT hindrer iverksettelse av vedtatte reformer og lovendringer:

– Når man vedtar store endringer som krever dataløsninger, må man straks begynne å gjøre noe med datasystemene.

I stedet ble politiet gående med foreldede IT-systemer. Solberg framhevet at disse ikke bare hindrer vedtatte reformer. De er også dyre i drift, og sårbare. Hun ga et klart løfte:

– Vi må bruke betydelig mer penger på IKT i beredskapsetatene.

Nav
I likhet med helsereformen ble Nav-reformen enstemmig vedtatt av Stortinget. Solberg bruker også dette som eksempel på at det fattes vedtak uten at man drøfter de kompliserte prosessene som må til for å gjennomføre store endringer, og der IT-systemer spiller en nøkkelrolle.

– Nav omfatter 20 ulike datasystemer. De koster Nav så mye at de må kutte stillinger for å få råd til å drifte dem. Det eldste, Infotrygd, er DOS-basert og hører hjemme på museum.

Ingen vei utenom: Drastiske tiltak må til. Kanskje outsourcing blir en del av pakken. Men ingen andre løfter fra Solberg enn det åpenbare: «Nav trenger også bedre IKT».

At Nav nå søker å løse sine IT-problemer gjennom nettskyen, er i tråd med Solbergs anbefaling om å se på outsourcing.

Elektronisk ID
Solberg mener at sommel med offentlig elektronisk ID er en av grunnene til at Norge faller på rankingene om effektiv bruk av IT i det offentlige, og til at Sverige og Danmark nå rangeres høyere enn Norge.

– Elektronisk ID er nøkkelen til forenkling av offentlige tjenester. I Sverige og Danmark valgte man løsninger som allerede var i bruk hos mesteparten av befolkningen. I Norge krevde de rødgrønne et eget offentlig prosjekt.

Dette synspunktet virker ikke kontroversielt. I et foredrag på Insight beskrev Thomas Jacobsen, direktør for Innbyggerservice i København kommune, hvor fordelaktig det var for digitaliseringen av kommunale tjenester at de kunne benytte samme elektronisk ID som bankene. Problemet som Solberg ikke kom inn på, er at Norges BankID ble vraket på grunn av vesentlige sikkerhetsmangler.

Åpne standarder og data
Helt på tampen av foredraget kom Solberg inne på flere sentrale problemstillinger. Noen sitater:

– Alle offentlige IT-systemer må bygge på gjenbrukbare komponenter og åpne standarder. Vi må bygge systemer som kan videreutvikles.

– Vi må åpne tilgangen til offentlige data, om kartverk, ledige barnehageplasser, data fra politi og så videre. De må være tilgjengelige i standardformater, og det må bli enklere for bedrifter å utvikle nyt tjenester basert på offentlige data.

– Stat og kommune må samarbeide om IT-løsninger. Norge lå i front på telemedisin på 1990-tallet. Forsøksprosjekter avdekket muligheter som siden ikke er utnyttet, fordi man ikke er enige om hvem som skal betale og hvem som skal ha ansvaret for utstyret.

Til toppen