Vil sensurere terror bort fra Internett

EUs justiskommissær Franco Frattini tror sensur kan gjøre Internett til terrorfri sone.

På EUs ministerrådsmøte i Lisboa har justiskommissær Franco Frattini prøvd å skape enighet rundt forslag om straffetiltak mot det han kaller «misbruk av Internett».

Som eksempler på misbruk oppgir han «terroristisk propaganda» og nettsteder som sprer bombeoppskrifter.

– Hvis et gitt nettsted avslører i å instruere folk hvordan man skal lage en bombe, er den eneste muligheten å sørge for at nettstedet stenges, sa han under en pressebriefing, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Frattini avviser at han har til hensikt å angripe ytringsfriheten.

Noe av bakgrunnen for Frattinis nye prosjekt er en rapport fra Simon Wiesenthal-senteret i Wien i september. Der heter det at islamistiske fundamentalister og andre ekstremister har mestret bruken av Internett som redskap for propaganda, rekruttering og opplæring. Rapporten bruker uttrykket «virtuelt terror-universitet» om denne virksomheten.

Frattini mener EUs lovgivning ikke gir tilstrekkelige muligheter til å motarbeide denne virksomheten.

Han tar sikte på å legge konkrete forslag til lover og straffetiltak 6. november. I tillegg til å sperre nettsteder som tilbyr bombeoppskrifter, vil han også gjøre det straffbart å bruke Internett til å rekruttere terrorister.

Prosjektet til Frattini gjenspeiler en rådende tendens blant vestens politikere.

  • I Tyskland vil innenriksminister Wolfgang Schäuble innføre lovhjemmel til å bruke trojanere og spionvare mot mistenkte.
  • I Sverige vil forsvarsminister Sten Tolgfors kunne overvåke e-posttrafikk uten å måtte innhente tillatelse fra domstolene.
  • I Australia har regjeringen fremmet lovforslag som vil la det føderale politiet beordre Internett-tilbydere å blokkere og forby nettsteder.

Ifølge IT-sikkerhetsekspert Richard Clayton ved University of Cambridge gjenspeiler denne trenden at terroristene har vunnet.

Clayton deltar i OpenNet Initiative som sporer det som skjer av overvåking og filtrering på nettet.

Clayton sier til International Herald Tribune at terroristene «får oss til å endre vårt samfunn for å motvirke, ikke det terroristene gjør, men det de truer med å gjøre.» Han legger til at ingen av forslagene vil spille noen som helst rolle for terrorister, siden de alltid vil finne omveier rundt mottiltakene som foreslås i dag.

Clayton peker på at det å blokkere nettsteder vil ha alle slags utilsiktede virkninger. Han viser til hvordan tiltakene mot porno også rammet nettsteder som opplyste om brystkreft.

Det er også politisk motstand mot trenden som Frattini og Schäuble representerer. De tyske sosialdemokratene er mot forslaget om bruk av spionvare mot mistenkte, samtidig som de sitter i regjering med Schäubles kristeligdemokrater.

I USA møter antiterrorlovene som ble vedtatt i kjølvannet av angrepene 11. september 2001 stadig sterkere motstand.

I forrige uke utstedte en føderal dommer i delstaten Oregon, Ann Aiken, en kjennelse der det slås fast av deler av den såkalte «Patriot Act» strider mot grunnloven. Kjennelsen kom i et søksmål anlagt av advokat Brandon Mayfield mot det føderale politiet FBI.

FBI påsto å ha funnet Mayfields fingeravtrykk på bevismateriale fra terrorattentatet mot et tog i Madrid i mars 2004. Under henvisning til Patriot Act ble Mayfield overåket, og hans hjem og kontor ble ransaket uten mandat fra domstolene. Det viste seg seinere at fingeravtrykkene ikke var Mayfields.

Mayfields søksmål mot FBI angrep selve Patriot Act for grunnlovsstridig håndtering av overvåking og ransaking.

Justisministerens kontor grep inn i søksmålet, ved å be dommeren avvise det.

I kjennelsen skriver Aiken at henvendelsen fra justisministerens kontor i praksis dreide seg om «en anmodning om å endre grunnlovens Bill of Rights ved å gi den en tolking som ville tømme den for enhver virkelig mening.»

Observatører mener denne saken vil kunne vokse til å bli en stor utfordring for håndhevingen av Patriot Act.

    Les også:

Til toppen