Vil slippe til virtuelle mobilaktører

Mobilselskapene er i ferd med å myke opp i spørsmålet om virtuelle mobilselskap, det vil si mobilselskap som disponerer et mobilnett omtrent som mobilnetteieren selv. NetCom er i samtale med flere mulige mobilaktører, og selv Telenor er på gli.

Forskjellen på forholdet dagens mobilselskap har overfor Telenor Mobil og NetCom når en kjøper kapasitet i mobilnettet og selger dette videre til sine kunder, og det som mobilselskapene nå åpner for, er ikke ulikt forskjellen på det å leie ut en hybel og å inngå samboerskap.

Ifølge tirsdagens utgave av Aftenposten er både Telenor Mobil og NetCom nå villige til å diskutere mulighetene for å slippe inn virtuelle mobiloperatører på sine mobilnett.

Dette er en kuvending i de to selskapenes synspunkt på virtuelle operatører. Begge selskapene strittet imot da Post- og teletilsynet i september i 1998 gav det nystartede selskapet NetSystem (som senere byttet navn til Sense) tillatelse til å drive som virtuell mobiloperatør ved hjelp av Telenor Mobils nett. Mobilselskapene hevdet at om Sense eller andre fikk kontroll på netteiernes infrastruktur, så ville det ikke lenger være incentiver for videre utbygging av nettene og heller ikke mulig å planlegge kapasitet.

Saken endte uten en løsning i 1999 med konkursen i Sense, og ingen selskap tok siden opp igjen den hansken.

I oktober i år ble imidlertid den nye statsråden i Samferdselsdepartementet utnevnt. Tidligere direktør for samfunnskontakt i NetCom, Torild Skogsholm fikk jobben, og har etter at hun kom til statsrådstolen tatt til ordet for at det skal bli lettere for mobilselskap som ikke eier egne nett å få tilgang til eksisterende infrastruktur. Det som forsterker dette er at det nå ser ut som om det bare blir to UMTS-nett i Norge, i og med at bare Telenor Mobil og NetCom har startet utbyggingen, mens Tele2 Norge har parkert hele UMTS-nettet inntil videre.

For mobilselskapene er det viktig at de selv kan påvirke betingelsene for å gi andre aktører tilgang til mobilnettene, først og fremst for å slippe ubehagelige statlige pålegg. Derfor velger selskapene nå heller å lete etter mulige løsninger som kan tilfredsstille alle parter. Dette er ikke ulikt det selskapene startet høsten i 1999 da "nye" Sense som det første i en rekke av flere selskap inngikk avtale om å kjøpe kapasitet i mobilnettet og selge den videre under egne varemerker, men altså med full kontroll fra netteierens side.

NetCom har kommet lengst og administrerende direktør, Barbara Thoralfsson, sier til Aftenposten at man nå åpner for å slippe til virtuelle operatører, og bekrefter minst en langt fremskreden samtale med en aktør. - Det øker totalmarkedet og gir mer dynamikk, sier hun.

Men noe klippekort er det ikke snakk om. Informasjonskonsulent i NetCom, Bjørnar Storeheier utdyper selskapets posisjon ved å si at en er villig til å diskutere ulike løsninger. - Dette med forutsigbarhet i nettet er fortsatt viktig for oss, sier han.

Men Storeheier som også var å finne i NetCom under Sense-striden legger ikke skjul på at NetCom har endret holdning. I 1998 var det ikke en gang snakk om en gang å komme fram til løsninger.

Nå sier han at selskapet gjerne inngår forretningsmessige avtaler med virtuelle operatører om en avtale er forretningsmessig interessant for NetCom.

Han bekrefter at NetCom er i samtaler med flere aktører om denne form for tilgang. - Vi har tenkt igjennom dette på forhånd siden Sense-saken. Markedet har også endret seg noe siden da, blant annet ved at det ser ut til å ende med to av fire UMTS-nett. Vi ønsker bedre utnyttelse av vårt nett og diskuterer med de som finner dette interessant, ser han.

Dermed kan markedet åpne seg for operatører som en så langt ikke har sett i Norge. Blant de kan en tenkes å finne debitel, Orange (som tapte UMTS-kampen i fjor) og britiske Vodafone.

Heller ikke Telenor, som var en av hovedaktørene i Sense-dramaet i 1998 avfeier ikke lenger all diskusjon om denne form for nettilgang, men vil bare diskutere tilgang til UMTS-nett.

Administrerende direktør i Telenor Mobil, Ingvild Myhre, sier til Aftenposten at det må lønne seg for Telenor Mobil å slippe nye aktører til i selskapets mobilnett, for at en avtale kan signeres.

Til toppen