Villedende om selskapsnavn i digi.no

digi.no-artikkelen "forvirret av uforståelige selskapsnavn" er unyansert og faktisk villedende. Dersom Brønnøysundsregistrene praksiserer reglene i firmalovens § 2-1 korrekt, vil ikke rene beskrivende navn aksepteres, kommenterer advokat Trond Kiplesund i dette leserinnlegget.

I gårsdagens digi.no-artikkel "Forvirret av uforståelige selskapsnavn?" er det tydeligvis forfatterens utgangspunkt at et bra firmanavn er et firmanavn som er beskrivende for det man driver med.

Mitt standpunkt er det motsatte og artikkelen blir av den grunn svært unyansert.

Umiddelbart kan det for selskapet og forbruker synes som om et beskrivende navn er det beste. Dersom man tenker brandbygging av firmanavn/varemerke vil man imidlertid være tjent med å innarbeide kjennskap til et særpreget navn/varemerke. Dette fordi man da kan oppnå enerett til bruk av dette navnet/varemerket og ha et sterkt vern mot at andre tar i bruk et identisk eller til forveksling likt navn som kjennetegn for sine varer og/eller tjenester.

Den goodwill og kjennskap til firmanavn/varemerker man innarbeider i markedet gjennom markedsføring og drift, vil dermed kunne vernes mot andres snylting.

Dersom Brønnøysundsregistrene praksiserer reglene i firmalovens § 2-1 korrekt, vil ikke rene beskrivende navn aksepteres.

Firmanavnet må være egnet til å identifisere selskapet. Alminnelige betegnelser for virksomhetens art eller de varer/tjenester som tilbys er ikke egnet. Tilsvarende krav til særpreg (såkalt distinktivitet) oppstilles i varemerkeloven.

Forbruker er tjent med at varen/tjenestens kommersielle opprinnelse er enkel å identifisere, altså at det er enkelt å skille ett selskaps varer/tjenester fra et annet selskaps varer/tjenester. Å velge seg firmanavn/varemerker som Mamut, Jatack, Razorfish, Mogul osv. er derfor en forutsetning for å bygge et sterkt varemerke som kan beskyttes og utvikles i verdi.

I mange tilfeller blir nettopp firmanavn/varemerke et selskaps mest verdifulle aktivum. Navn som for eksempel ekspertdata, itpartner, datapartner, datakompaniet osv... vil man ikke oppnå enerett til fordi de er for beskrivende. De forsvinner i alle andre nesten likelydende navn (ex. datapartner/itpartner) og skulle ikke kunne registreres og beskyttes som firmanavn/varemerker.

Noe annet som er selvfølgelig er at det kreves tid og penger for å innarbeide og bygge et særpreget firmanavn/varemerke. På denne bakgrunn blir artikkelen unyansert og faktisk villedende, i tillegg til at det blir urettferdig å betegne de opplistede firmaene som "de verste synderne". En annen sak er jo at forfatteren ved artikkelen har bidrat til å bygge kjennskap til de "særpregede" navnene og det de driver med.

Mitt råd til selskaper som ønsker å slå igjennom i markedet er å finne særpregede navn på sitt firma og sine produkter. Disse navnene må sikres gjennom varemerkeregistreringer i tillegg til at man sikrer seg domenenavnene under iallefall .no og .com.

For ytterligere informasjon se hjemmesiden til Codex Advokat AS.

Til toppen