Virtualiserte systemer er Suns framtid

Sun satser sin framtid på prosjektet "N1" som skal forenkle nettdrift ved å virtualisere alle fysiske ressurser fra prosessor til lagring.

Virtualisering innebærer at spredte fysiske ressurser kontrolleres under ett, og fordeles til brukere i logisk definerte porsjoner. Prinsippet ligger til grunn for såkalte lagringsnett eller SAN ("storage area network"), der fysiske disker kontrolleres av felles programvare, og fordeles til brukerne som logiske volumer. Driftsprogramvaren gjør det mulig å øke eller minke størrelsen på de logiske volumene etter behov. Brukerne merker ikke de kompliserte underliggende funksjonene som gjør at data ikke blir borte selv om fysiske disker skulle falle ut.

Virtualisering fyrer også visjonene for såkalt "grid computing" eller samkjørt datakraft, der kjøreoppgaver kan spres på et stort antall prosessorer i et nettverk. Idéen her er at et hjem eller en bedrift skal kunne ha samme forhold til datakraftleverandøren som til strømleverandøren, ved at man bare betaler for det man bruker, og straks får det man trenger av CPU-kraft, på samme måte som at el-nettet straks leverer den nødvendige strømmen til å drive elektrisk utstyr etter hvert som man slår dem på.

Les også:

N1-prosjektet til Sun ser for seg at alle ressurser i et datanettverk kan virtualiseres og løpende fordeles til ulike brukere eller prosesser etter behov, basert på forhåndsoppsatte regler.


Selskapet ser dette først og fremst som en løsning på stadig større utfordringer innen drift av store nettverk, der erfaringen er at opptil 70 prosent av utgiftene går til å administrere ressursene, uten at utnyttelsesgraden av den faktiske maskinvaren er spesielt høy.

Lagringsnett gir langt bedre utnyttelse av de fysiske diskene enn individuelle disker knyttet til hver sin server. Erfaringer med "grid computing" er at prosessorutnyttelsen kan økes fra 20-30 prosent, til over 90 prosent. Suns visjon er å tilby en driftsløsning der alle prosessorer og disker i et nettverk, uansett hvordan de er spredd på servere og arbeidsstasjoner, kan koordineres slik at de utnyttes best mulig til enhver tid, og der også båndbredden er tilsvarende fleksibel, for ikke å si elastisk.

N1-prosjektet ble startet i all hemmelighet i Sun for to år siden, ifølge en bakgrunnsartikkel fra september.utgaven av Business 2.0 som er publisert i særtrykk på Suns nettsted: Computing to the Nth Degree. Toppsjef Scott McNealy ble orientert i august i fjor.

Etter hvert som Sun arbeidet med idéen, ble det klart at de allerede hadde en rekke teknologier som inngikk i konseptet, blant annet lagringsvirtualisering, driftsopplegg for å koordinere bladservere og produkter for samkjøring av datakraft.

Rett før jul var helhetlige skisser av det teknologiske grunnlaget klare, og de første orienteringene til fagpressen gikk ut i februar i år. I et forsøksområde i Sunnyvale i California brukes de første prototypene på N1-teknologi til å samordne 2000 servere og arbeidsstasjoner med til sammen 7500 prosessorer. Utnyttelsen av prosessorkraften ligger allerede tre til fem ganger over det man opplever under vanlige forhold. Det innebærer en tilsvarende reduksjon av svartider, og en tilsvarende økning i effektivitet.

Sun mener dette griper direkte inn i det som i dag er det primære hensynet for IT-brukere, nemlig å kutte kostnadene og få mer igjen for investeringene som allerede er gjort. "Det kundene ønsker, er ikke programvare eller tjenester, men nettverk som rett og slett bare fungerer", heter det i bakgrunnsartikkelen.

For IT-personale innebærer N1 at man ikke lenger skal slite med uoversiktlige nettverket og bestandig være på etterskudd i forhold til langsiktige oppgaver, men heller legge opp til regelstyrt automatisk drift, og kanskje også automatisert tuning av driftsreglene. Det innebærer at IT-avdelingene ikke behøver å øke bemanningen, samtidig som de får mer igjen for hvert årsverk.

Det innebærer også store endringer for Sun. Teknologisjef Greg Papadopoulos siteres slik: "Vi er i ferd med å gjenoppfinne oss selv."

De første N1-produktene kommer i løpet av 2003. I 2005 antar Sun at 85 prosent av omsetningen vil gjelde produkter med en eller annen form for N1-funksjonalitet. Til å begynne med vil N1 bare selges nedfelt i andre produkter. Så vil diverse N1-produkter dukke opp, blant annet i driftsprogramvare. Prinsipielt skal N1 gjennomsyre alt Sun gjør, og N1 skal også virke på konkurrerende plattformer. Det betyr at Sun forlater rollen som maskinleverandør, og sikter mot en overordnet rolle innen drift og IT-effektivisering. Lykkes selskapet for godt, kan det undergrave sin egen maskinomsetning.

Sun er slett ikke alene når selskapet søker å fornye både seg selv og informasjonsteknologien generelt gjennom å virkeliggjøre en allmenn virtualisering av maskinvaren. Både Hewlett-Packard og kanskje særlig IBM har tilsvarende visjoner, selv om de kanskje ennå ikke har uttrykt dem gjennom et tilsvarende allment prosjekt som N1.

På den andre siden har IBM allerede store samkjøringsprosjekter, og både IBM og HP har langt større erfaring med drift og nettadministrasjon enn Sun, samtidig som de har større erfaring med avansert lagring. Poenget for Sun blir å knytte alliansene som skal til.

Til toppen