Vis meg din penisforlenger....

Om ikke vi menn akkurat viser frem vår åpenbare kjønnsattributt, så bruker vi den gjerne som metafor for hvor seksuelt attraktive vi er. Jeg snakker om det lille tillegget som alle, selv tørre teknologer og nerder, ja, til og med folk i de mest kjønnsløse yrkene man kan tenke seg, er utstyrt med: En penisforlenger.

Slår du opp på ordet penisforlenger i et eller annet leksikon, vil du trolig ikke finne noen definisjon, langt mindre finne ordet i noen ordbok. Derfor får vi greie oss med denne hjemmesnekrede definisjonen: En ting eller en egenskap som bidrar til i særlig grad å vise en person frem som spesielt (seksuelt) attraktiv.

Ordet i seg selv blir i dag brukt på en ambivalent og til dels ironisk måte, da stor penis ikke i seg selv skal være noe tegn på høy grad av seksuell attraksjon. Men siden myten og løgnen(?) henger ved, er ordet penisforlenger blitt etablert.

Folks, menn og for den saks skyld også kvinners, penisforlengere kan være mer eller mindre synlige. En skikkelig mannemann med tattoer på bare overarmer, sittende overskrevs på en Harley som brøler av gårde ut fra en bensinstasjon, alt mens babes'en står beundrene igjen, er temmelig lett gjennomskubar. Sykkelen og fremtoningen skriker etter oppmerksomhet, og formålet er ganske åpenbart: Nærkontakt av fjerde grad. Da er det verre med en for eksempel en bibliotekar; i et slikt yrke og i en slikt miljø åtte timer om dagen er det ikke mye anledning til å flashe med sin maskulinitet.

Så hva med IT-bransjen? Er det egentlig noe som har satt begreper som sex, sublimering (skjulte eller fortrengte intensjoner og budskap) og penisforlengere inn i slike teknologisk "sterile" miljøer? Er det noe som helst sexy i en bransje som IT?

Den gode nyheten er at svaret er ja; den dårlige at det ikke nødvendigvis får så veldig store konsekvenser for seksuallivet ditt. Signaler som omhandler ens egen fortreffelighet som seksualpartner ligger til grunn en overraskende, ja, for noen skremmende, stor del av vår adferd, uansett hvor kjønnsløse vi kan virke der vi sitter bøyd over tastaturet.

La oss begynne med finansmarkedet og aksjemeglere, en yrkesgruppe kjent for å lage bråkjekk terminologi som bare blir barnslig utenfor meglerrommet. På midten og mot slutten av nittitallet var IT-aksjer råsexy; innforstått svært attraktive, videre innforstått at man ville tjene penger på dem. Og - ytterligere innforstått - penger er lik makt er lik tilgang på sex.

At det var IT-bransjen som på denne tiden var heller tilfeldig. Meglere er ikke spesielt lojale i slike sammenhenger. Deres filosofi er at The Next Big Thing, noe det er deres jobb å finne ut hva er lenge før oss andre, alltid er sexy. Slik ble IT-aksjer, IT-selskaper, ja, nærmest alt som hadde med IT og spesielt Internett å gjøre, sexy for en stakket stund.

Å påstå at bransjen ellers oser av sex, det er vel for drøyt? Nja, ikke nødvendigvis. Hva annet enn en penisforlenger er vel selskapet Oracle for en mann som Larry Ellison, for eksempel? Mannen bygget opp selskapet fra null og nothing, så å si før blekket i immigrasjonspapirene var tørt. Skikkelig mannfolkarbeid, det. Legg så til en dash med halseløs vann- og luftakrobatikk, dyp kjennskap til Østens kampsporter, en forfengelighet inntil det parodiske, og alle skjønner at mannen jo er en eneste vandrende penisforlenger. Og han bruker det, skal vi tro det vi hører og leser. Dermed faller det at denne overdose machismo smitter over på de ansatte i Oracle.

Å være gründer er sexy. Ikke nødvendigvis i det øyeblikket du sitter i køen på fylkesskattekontoret for å få mva-nummer(!) til det nystartede firmaet, men når du begynner å få oppmerksomhet. Og betegner du det du driver med som The Next Big Thing, da er du garantert et minimum av oppmerksomhet. Ikke bare du, men også dine aksjonærer og dine ansatte.

Amerikaneren Michael Capella, inntil for en tid siden toppsjef i Compaq, om jeg ikke tar feil, hadde sin måte å vise muskler på. Han åpnet hver dag med å spille elgitar, en Fender Stratocaster, verdens mest sexy gitar. Cappella spilte så høyt at det hørtes gjennom alle fløyene på hovedkontoret og helt ut på parkeringsplassen. Her skulle de ansatte ikke bare få vite at Mr. Capella var på plass, men at han hadde fått den opp i dag også.

Eller hva med Merkantildatas Tøffe Tom, Tom Adolfsen? En dose "gammaldags" salgs-ingeniør og en porsjon bråkjekt og senete utseende blandet med et kraftig Oslo øst-lingo, tok ikke bare meglerne på sengen, nei, hele aksjemarkedet var sjarmert i lange perioder. Sleivkjeften, bråmotet og den Morgan Kane-aktige fremtoningen, det var Tom Adolfsens penisforlenger. Var han det bevisst selv? Aner ikke, ikke betyr det noe nå, heller. Og om penisforlengeren ikke tjente hensikten sin direkte, så ble han i det minste en svært holden mann. Ikke usexy, det heller.

Så hva med skribenter som undertegnede, hva er vår penisforlenger? Det er jo ikke akkurat muskulært oppbyggende å sitte å hamre på en PC alene hele dagen. Igjen kan jeg bare snakke for meg sjæl: Jeg har fått deg til å lese dette, kanskje er du enig, kanskje har jeg presentert deg for noen nye tanker. På den annen side kan du ha blitt såpass provosert at jeg enda en gang blir beskyldt for å være en avstumpet gris og gammalmarxist. Men se, da ble jeg jo hørt, da! Lagt merke til, kanskje til og med beundret? Og det, det er en penisforlenger så god som noen.

God jul!

Til toppen