DATAKRIG ER KREVENDE: Oberstløytnant Roger Johnsen utdanner Forsvarets kyberkrigere. Dette er profesjonelle soldater, som foruten militær lederutdanning også er ingeniører. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Vrient å treffe med kybervåpen

– Utfordring for Forsvaret, sier oberstløytnant Roger Johnsen.

Oberstløytnant Roger Johnsen hadde fra 2001 ansvaret for utvikling av Forsvarets kyberkapasitet, altså militærets evne til å forsvare seg mot avanserte nettverksangrep.

I anledning at Forsvarsdepartementet nå innrømmer å ha også en offensiv digital stridsevne, har digi.no intervjuet Johnsen, som nå leder Forsvarets ingeniørhøgskole og dermed utdanningen av Norges kyberkrigere.

Ny krigsarena

– Militærteoretikere som Clausewitz og Fuller får fornyet aktualitet ettersom samfunnet og Forsvaret blir stadig mer avhengige av IKT. Kyber har blitt en ny arena for krigføring på linje med land, luft og sjø. Samtidig er væpnet makt helt og holdent et politisk anliggende. Hvilke operative kapasiteter Forsvaret skal ha må derfor følge av hva politiske myndigheter anser som nødvendig for å opprettholde statssikkerheten, sier oberstløytnanten og fortsetter:

I dag er det klare utfordringer relatert til både treffsikkerheten og effekten av offensive kyberteknikker Vrient

– Fra historien kjenner vi at offensive og defensive operasjoner over tid til veksle om å være mest fordelaktige. I dag er det klare utfordringer relatert til både treffsikkerheten og effekten av offensive kyberteknikker. Overkommer vi disse utfordringene kan derimot kyberteknikker være et supplement til land, sjø og luftmakt.

Med «kyberteknikker» mener Johnsen både automatiserte og manuelle teknikker for å trenge seg inn i, og forstyrre fiendens eller en motstanders datasystemer.

Lærer dere opp norsk personell til å utvikle offensive kybervåpen eller –evne?

– Ved Forsvarets ingeniørhøgskole lærer studentene både offensive og defensive kyberteknikker. Det vil være nødvendig for i det hele tatt kunne forstå hvordan en motstander kan tenkes å opptre ved angrep mot Forsvarets datasystemer.

Kan vi regne med at Norge vil ha helt egne kybervåpen, eller er dette noe vi utvikler i samarbeid med allierte?

– Hvorvidt man i fremtiden vil samarbeide om utvikling av ulike former for kybervåpen avhenger av hva politiske myndigheter vil ønske. NATO samarbeider allerede om kyberforsvar, det er en velkjent ambisjon.

digi.no spør også om Stuxnet, dataormen som i 2010 forbløffet sikkerhetseksperter verden over. Dette første kjente eksempelet på kybervåpen som erstatning for konvensjonelle våpen, skal ha ødelagt tusen av Irans atomsentrifuger gjennom avansert, subtil sabotasje. Det foreligger sterke indisier på at Israel og USA sto bak, men ingen offisiell innrømmelse.

I hvilken grad er Stuxnet, helt spesifikt, en del av pensum ved utdannelsen av norske kyberkrigere?

– Studentene våre er nødt til å studere både hvordan slike våpen faktisk er brukt og hvordan de teknisk antas å fungere.

Eksperter har tidligere pekt på at Stuxnet også feilet. Ved suksess ville våpenet aldri har blitt oppdaget. Men skadevaren kom på avveie. Den ble oppdaget og spredte seg til andre industrikontrollsystemer. Fremmede har hatt rikelig med anledning til å studere, og eventuelt selv nyttegjøre seg av dens funksjoner.

Johnsen øver i disse dager på kybertrefninger.
Johnsen øver i disse dager på kybertrefninger. Bilde: Marius Jørgenrud

Tilfellet Stuxnet viser derfor at avanserte kybervåpen utgjør en risiko også for det sivile samfunnet. Når skadevare blir spredt kan det blir misbrukt. Hvor bevisste er Forsvaret på denne problemstillingen?

– Jeg tror Forsvaret er rimelig godt bevisst på det, tilsvarende som ved spredning av andre typer våpen, sier oberstløytnant Johnsen.

Hvor viktig er det for Norge å utvikle egen kompetanse på området offensiv digital krigføring, fremfor å lene seg på allierte?

– Jeg tror det er helt nødvendig for å forstå den trusselen man står overfor og for å kunne beskytte seg mot de aktørene som kan oppstå i fremtiden.

Johnsen og hans norske kyberkrigere er i disse dager ute på en større øvelse, noe de gjennomfører tre ganger i året.

– Vi øver på å bruke avansert teknologi til å understøtte militære operasjoner. Dette er scenarier der man bruker militære styrker tilsvarende det vi har gjort i Afghanistan. Rundt 150-200 personer deltar. Ved Forsvarets ingeniørhøgskole har vi tre sånne større øvelser hvert år. Denne har pågått en uke allerede og avsluttes onsdag, avslutter han.

    Les også:

Til toppen