JUSS OG SAMFUNN

Vurderer «Data-heimevern»

Slik kan Cyberforsvaret sikre kapasitet i krise.

Vil Cyberforsvaret kunne hente inn sivile i en krisesituasjon og kan de etablere et "dataheimevern"? Dette er tema som nå løftes opp til debatt i forsvarskretser. Bildet er fra Forsvarets ingeniørhøyskole, som hvert år utdanner 40 ingeniører som blant annet inngår i det digitale forsvaret av Norge.
Vil Cyberforsvaret kunne hente inn sivile i en krisesituasjon og kan de etablere et "dataheimevern"? Dette er tema som nå løftes opp til debatt i forsvarskretser. Bildet er fra Forsvarets ingeniørhøyskole, som hvert år utdanner 40 ingeniører som blant annet inngår i det digitale forsvaret av Norge. Bilde: Daniel Nordby, Forsvarets ingeniørhøgskole
29. nov. 2013 - 13:15

Det tas nå til orde for å etablere en reservestyrke til Cyberforsvaret. En av forsvarets store utfordringer er nemlig å holde på kompetansen til de skarpskodde soldatene de utdanner for det digitale domenet. Men forsvaret ser også for seg at man ikke vil ha tilstrekkelig kapasitet – dersom det skulle oppnå en krisesituasjon – med dagens ressurser.

Etterspørselen etter nettopp denne kompetansen er stor og konkurransen er knallhard. Forsvaret er dermed redd for å miste tilgangen til personell de utdanner. En måte å løse dette på kan være å opprette en «reservestyrke» av kompetent personell etter modell fra Heimevernet. Tankene ble luftet på Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) debattmøte tidligere denne uken, blant annet av FFI-forsker og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Avtroppende sjef for Cyberforsvaret, Roar Sundseth, mener det er flere forhold som sterkt taler for å etablere en «Cyber-reserve», eller sagt på en tabloid måte: Et «Data-heimevern.»

– På den ene siden vet vi ikke hvor stor kybertrusselen vil bli, bare at den er stadig økende. Det betyr at forsvarets behov for fremtiden kan bli atskillig større enn det vi i dag er dimensjonert for. Siden det tar lang tid å bygge kompetanse og know-how innenfor den militære delen av kyberdomenet så vil en reserve-løsning gi oss en operativ fleksibilitet som kan være kritisk dersom det uforutsette skulle skje, skriver Sundseth i en e-post til digi.no.

Det andre forholdet er forholdet mellom det sivile samfunn og de militære kapasitetene innen Cyberforsvarets fagområde.

Generalmajor Roar Sundseth går snart av som sjef for Cyberforsvaret. <i>Bilde: Marius Jørgenrud</i>
Generalmajor Roar Sundseth går snart av som sjef for Cyberforsvaret. Bilde: Marius Jørgenrud

– Det er ikke avklart hvilken rolle forsvaret skal ha i forhold til bistand til det sivile samfunnet i Norge. Dersom forsvaret skal kunne ha en evne til å yte bistand bredt innenfor rammen av bistandsinstruksen, så vil det å ha en tilgjengelig reserve gi forsvaret en forutsigbar evne til å styrke sin operative evne på dette området som også vil kunne komme hele Norge til gode, argumenterer Sundseth som også trekker inn den økte oppmerksomheten kyberdomenet nå får i NATO.

– Hvilken rolle de enkelte lands kyberkapasiteter skal kunne spille inn mot det kollektive forsvaret er fortsatt ikke formalisert, men også her vil en kyberreserve bidra til å gjøre Norge til en viktig ressurs for våre allierte.

Sundseth opplyser om at de har jobbet med de samme tankene som Diesen lanserte på debattmøtet, og at det er flere modeller som kan brukes.

Sundseth lister opp fire steg hvor man kan hente ut kapasitet i tilfelle en krise truer eller skulle oppstå:

  • Det første steg mot å styrke vår organisasjon i en krisesituasjon ville vært å benyttet eldste kull på Forsvarets ingeniørhøgskole med den kompetansen de har.
  • Videre er det tidligere elever rundt om i forsvaret med en relevant kompetanse som man kan velge å benytte for å styrke forsvarets defensive evne på kyberområdet.
  • LIkeledes har vi personell utdannet hos oss som har sluttet i forsvaret, men som kan være interessert i å være kontraktert til å kunne kalles opp dersom nasjonen ber om det.
  • Det siste steget ville vært å identifisere relevant kompetanse rundt omkring i samfunnet som kan være relevante for oss i spesielle situasjoner.

Til det siste punktet påpeker Sundseth at dette vil kreve et vesentlig forarbeid, spesielt fra Vernepliktsverket, og en tilknytning til Cyberforsvaret via kontrakter.

– Samtidig må det også være en dialog med deres arbeidsgivere for å sikre at vi ikke fratar dem kritisk kompetanse som de er avhengige av dersom kriser skulle oppstå, påpeker Sundseth.

Debatten som nå reises av FFI selv vil altså kunne favne utenfor forsvaret ellers, noe som er naturlig. Dersom det skulle oppstå en kyberbasert trussel mot det norske samfunnet er det stor sannsynlighet for at det er i det sivile rom truslene vil rette seg mot – noe som gjør det nødvendig med et tett samarbeid mellom det sivile og militære.

Hvordan dette samarbeidet skal være er med andre ord helt i støpeskjeen.

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.