Wap'en er død

Det er faktisk ikke så lenge siden wap var veldig hot - det bare føles sånn.

For en seks-syv måneder siden snakket alle om wap, og vi som alt hadde løsninger ute klappet vi oss selv på skulderen for å mestre den nye protokollen raskt og effektivt. Dette på tross av at både inntektsmodeller og faktisk applikasjonsbehov var et godt stykke ute i det blå.

Så naturligvis gikk det som det måtte gå. Da jeg for en par uker siden mottok invitasjon til prisutdelingen gullwappen, føltes det umiskjennelig som å prøve å piske en allerede død hest over målstreken. Temmelig poengløst, med andre ord.

Den vanvittig dyre wap-telefonen min, som var statussymbol for ganske kort tid siden, er nå et instrument jeg trekker fram i dannet selskap kun med en unnskyldende kommentar. Og senest i dag var jeg i møte med en person i en annen bedrift, som hadde nøyaktig samme Nokia-modell som meg. Han kom meg i forkjøpet med akkurat det samme som jeg selv pleier å gjøre i den sammenhengen: Å bemerke, litt beskjemmet, at wap'en jo er død.

Så hva var det egentlig som skjedde?

Manglende inntektsmodeller er naturligvis del av bildet. Det betyr at aktører som ellers ville kastet vekten sin bak å drive fram teknologien, i dette tilfellet har forholdt seg passive. Sagt i klartekst: Det er lite poeng i å friste folk til å bruke wap-løsningen din framfor nettløsningen, når det er nettløsningen du tjener penger på.

Ustabile forbindelser og klønete oppkobling er også en del av bildet. Personlig har jeg fremdeles ikke mestret kunsten å få opp en helt annen wap-tjeneste enn de jeg allerede har inne som bokmerker, men det gjelder kanskje bare meg?

Først og fremst lurer jeg likevel på om ikke den viktigste forklaringen er enda enklere: Nemlig at du ærlig talt ikke har noen BRUK for wap.

Hvis jeg ser på meg selv som eksempel, så har jeg fortsatt ikke brukt wap til noe som helst annet enn å sjekke min egen wap-tjeneste. Dette i motsetning til for eksempel SMS, som jeg bruker stadig vekk, til alt fra å flørte til å utsette møter. Og i motsetning til PC-basert Internett, som også er en stor del av hverdagen min, både yrkesmessig og privat. (Palm har jeg ikke selv, men jeg tviler ikke på at en PDA er uvurderlig til både dette og hint.)

Men altså wap: En wap-telefon er mye mindre anvendelig enn nett-på-håndholdt, og dessuten mye mindre interessant å se på. Den er ikke kommunikativ slik som voice-mobil, SMS og mail. Dessuten er det langt mer klønete å finne siste fortballscoringer via wap enn å abonnere på dem på SMS - for de som er interesserte i denslags, altså.

I fravær av økonomiske interesser til å påvirke utviklingen i naturstridig retning (jfr. VHS-spillerens seier over beta-teknologien), er vi dermed kanskje så heldige at vi her ser et skole-eksempel på renspikket teknologi-darwinisme.

Slik sett illustrerer wap'ens sjebne med all ønskelig tydelighet den sterkestes overlevelsesrett. Noen ganger er det så enkelt som at det er den mest smidige, den mest tilpasningsdyktige, den mest brukervennlige og anvendelige teknologien som overlever.

Kort sagt: Wap'en er død! Lenge leve mobiltelefonen!

Til toppen