Watson vant

To menn sjanseløse i Jeopardy mot IBMs superklynge.

Den siste runden i den spesielle Jeopardy-konkurransen der USAs mestvinnende Jeopardy-spillere gjennom tidene, Ken Jennings og Brad Rutter var utfordret av Watson, en superklynge av IBM Power7-servere fordelt på ti rack, ble avsluttet i går kveld.

Watson vant, overlegent.

    Les også:

Da det hele var over, hadde Watson tjent 77.147 dollar, Jennings 24.000 dollar og Rutter 21.600 dollar.

I tillegg vinner Watson én million dollar, Jennings 300.000 og Rutter 200.000. IBM har lovet å gi hele sin gevinst til to veldedige formål, henholdsvis World Vision og World Community Grid.

Med Watsons seier i Jeopardy har IBM bevist nye muligheter for kunstig intelligens. Watson viser at et datasystem på tre sekunder kan oppfatte svært nyanserte problemstillinger uttrykt på naturlig engelsk, saumfare 200 millioner informasjonssider etter mulige svar, formulere et hensiktsmessig antall mulige svar, beregne sannsynligheten for at de mulige svarene er korrekte, velge ut ett og avgjøre hvorvidt det er verdt å satse penger på at det virkelig er det rette.

Oversikten til The Register over hvordan Watson greide seg gjennom de siste 61 spørsmålene viser at maskinens selvtillit er stor, og at den er velbegrunnet.

Konkurransen har samtidig avdekket svakheter som Watson bør rette.

På turneringens første dag kom maskinen i skade for å gjenta det feilaktige svaret til konkurrenten som var først ute med å avgi svar: IBM hadde gitt systemet muligheten til å høre programlederen sa, men ikke de to medkonkurrentene.

En annen pussighet kom fram under et spørsmål i kategorien «amerikanske byer». Spørsmålet lød slik: «Byens største flyplass er oppkalt etter en helt fra annen verdenskrig. Byens nest største flyplass er oppkalt etter et slag i annen verdenskrig.» Watson svarte: «Hva er Toronto?» Toronto er som kjent i Canada, og burde vært utelukket som svar på et spørsmål i kategorien «amerikanske byer».

De som nå frykter maskinens overlegenhet kan trøste seg med at mennesker kan både produsere Watson og reprodusere seg selv, mens Watson er ute av stand til å gjennomføre noen av disse to oppgavene.

Forskere ser Watson først og fremst som en milepæl innen teknologi for søk og gjenfinning av informasjon.

En første oppgave blir å tilpasse Watson med tanke på å tråle mengder av medisinsk informasjon på jakt etter ny innsikt. Man ser også for seg hvordan teknologien kan brukes til å legge opp brukergrensesnittet for søketjenester på internett etter en samtalemodell, der søkeren spør og maskinen svarer.

Richard Doherty ved Envisioneering Group, som har forsket på kunstig intelligens i flere tiår, sier til nyhetsbyrået AP at Watson er århundrets hittil mest betydningsfulle framskritt innen informatikk. Han tror Watson vil endre hvordan folk oppfatter kunstig intelligens, og at systemet vil føre til at søkemotorer programmeres til å gi svar som i en samtale i stedet for lange lister med treff.

Professor i informatikk og kognitiv vitenskap James Hendler ved Rensselaer Polytechnic Institute understreker at samspill mellom et menneske og et system som Watson kan gi bedre svar når man står overfor store datamengder og har mange spørsmål.

David Ferrucci, som har ledet IBMs utvikling av Watson, sier at poenget er å legge opp kunstig intelligens slik at den kan brukes av menneskelig intelligens. Watson vil komme til nytte i alle felter der man må ta avgjørelser med utgangspunkt i store mengder data. Han nevner områder som helse, teknisk support, investeringer og forretninger. Innen helse vil en Watson kunne foreslå flere mulige diagnoser. Det er opp til legen å stille flere spørsmål og bruke Watson til å finne fram til den diagnosen hun mener er den rette.

Ferrucci understreker at den rette science fiction-sammenlikningen med Watson ikke er den destruktive HAL 9000 fra filmen2001: A Space Odyssey, men heller den samtaleinnstilte datamaskinen i Star Trek.

Ifølge New York Times vil IBM i dag kunngjøre flere nye samarbeidsprosjekter med forskningsinstitusjoner for å videreføre arbeidet med Watson.

Et IBM-prosjekt med University of Maryland og Columbia University tar sikte på å lage et system som svarer på spørsmål fra leger. IBM vil samarbeide med Nuance Communications, spesialist på talegjenkjenning og kunstig tale, for å utstyre dette systemet med et talegrensesnitt. Tjenesten kan være klar i løpet av halvannet år, heter det.

En annen anvendelse gjelder veiledning av kunder som ønsker å kjøpe forbrukerelektronikk, eller som trenger teknisk support. IBM sier de har samtaler om dette med et antall store elektronikkjeder.

    Les også:

Til toppen