Wikipedia serverer nå alle sidene sine gjennom det norske Varnish-produktet.

Wikipedia valgte norsk teknologi

Varnish hadde ikke hjerte til å ta imot betaling.

Det norske programvarehuset Varnish leverer en webcache/reverse proxy med samme navn, som mellomlagrer nettsider slik at trafikken går raskere.

Produktet har gått sin seiersgang, siden det ble utviklet av Linpro i samarbeid med VG tilbake i 2006, og senere utgitt i åpen kildekode. Trolig er det bare Opera som kan skilte med en sterkere norsk IT-varemerke i internasjonal målestokk.

10 prosent av verdens 100.000 største nettsteder kjører nå Varnish foran webserverne sine, forteller teknologidirektør Per Buer i Varnish i et intervju med digi.no.

Buer kan nå røpe at Wikipedia er helt over på Varnish. Nettleksikonet har benyttet den norskutviklede web-akseleratoren i en årrekke, men i tospann med Squid.

Varnish ble opprinnelig utviklet nettopp som en erstatning for Squid, også det et åpen kildekode-prosjekt som for forsåvidt fremdeles blir utviklet aktivt.

Per Buer er teknologidirektør i Varnish Software.
Per Buer er teknologidirektør i Varnish Software. Bilde: Per Ervland

– Squid er programvaren vi ble skapt for å erstatte. Målet til VG var å kvitte seg med Squid fordi produktet ble opplevd som vanvittig smertefullt, sier Buer.

Ifølge ham er erfaringen fra Wikpedia at de regnet med å kunne kutte antallet cache-servere med 60-70 prosent, som direkte følge av overgangen. Dette mener han stemmer bra med egne erfaringer fra tilsvarende prosjekt.

New York Times er et annet eksempel. De dyppet storetåa si i Varnish først i fjor sommer, da de migrerte mobilsidene sine, forteller Buer. Den amerikanske storavisen kan ikke få fullrost teknologien. Erfaringene var så gode at de valgte å gå fullstendig over tidligere denne måneden.

Planlagt lenge

Wikipedia skal ha hatt planene om å pensjonere Squid på blokka i minst tre år. At det tok så lang tid skyldes ifølge Buer et nokså kompliserte oppsett og en svær rigg.

Det frie oppslagsverket er verdens 6. mest besøkte nettsted, ifølge tall fra Alexa.

– Jeg tror faktisk Wikipedia tilbød oss penger for support. Men jeg klarte ikke ta det imot. Som privatperson har jeg i stedet donert penger til dem, erkjenner Per Buer.

Wikipedia drives som en non-profit stiftelse, og nettleksikonet har en spesiell plass i manges hjerte, som noe av det flotteste nettets delingskultur har brakt med seg.

Derfor får de også lov å fritt benytte seg av supportavtalen som Varnish normalt tar seg betalt for. Denne milde gaven er etter det digi.no erfarer verdt om lag 100.000 kroner i året.

– Det har så liten kost for oss å levere dette, og er samtidig en fjær i hatten, synes teknologidirektøren.

Få også med deg et lengre intervju, der Per Buer redegjør for et nytt veivalg der Varnish velger å gjøre deler av porteføljen sin til en proprietær tjeneste kunder må betale for. Det er et kontroversielt valg: Skambelagt å lukke kildekoden.

    Les også:

Til toppen