Willochs sårbarhetsutvalg kan endelig gi debatt

I motsetning til Helge Seips utredning fra 1986 som aldri ble diskutert på Stortinget, skal den nye forankres både faglig og politisk, og føre til en bred offentlig debatt og engasjement.

Helge Seips sårbarhetsutvalg avleverte sin rapport i april 1986. Det hadde ingen spesiell politisk forankring, og fokuserte på sårbarhet og ny teknologi. Høringsrunden varte til februar 1987 og avdekket mye faglig begrunnet kritikk av rapporten, mens politiske kommentarer stort sett var fraværende.

Det eneste partiet som leverte egne kommentarer var Det liberale folkepartiet - utvalgsleder Helge Seips eget parti. Fylkeskommunene reagerte stort sett som fylkesmann Erling Norvik i Østfold, som ikke hadde "noe spesielt å bemerke til utvalgets forslag og konklusjoner".

Mandatet til det nye utvalget er langt bredere.

Det "skal gi en helhetlig beskrivelse av risikoen for ekstraordinære påkjenninger mot det sivile samfunnet i fred, sikkerhetspolitiske kriser og krig", og det presiseres at dette skal relateres til "menneskelige feil, tekniske sammenbrudd, naturkatastrofer, terror, sabotasje eller krigshandlinger".

Dessuten understreker justisminister Odd Einar Dørum i sin offisielle uttalelse at sårbarhet er et politisk anliggende som krever bred offentlig debatt og engasjement. Dette gjenspeiles i det nye utvalgets ledelse - med Kåre Willoch i spissen - og sammensetning.

- Halvparten av medlemmene er oppnevnt etter kontakt med de politiske partiene, sier ekspedisjonssjef Karen Alette Melander i Justisdepartementet til digi.no.

- Blant de faglig oppnevnte finner vi fra forsvaret admiral Egil Jørgen Eikanger og brigadér Jan Erik Larsen. Andre er Frederic Hauge fra Bellona, overvåkingssjef Per Sefland, NTNU-professor Jan Hovden og ekspedisjonssjef Hilde Caroline Sundrehagen fra Sosial- og helsedepartementet.

Arbeidet i det nye sårbarhetsutvalget går parallelt med utredningen til regjeringens forsvarpolitiske utvalg. Mandatet krever kontakt mellom disse utvalgene som begge skal levere rapport innen 1. juli 2000.

Melander antar at sårbarhetsutvalget vil velge arbeidsmetoder som åpner for offentlige utspill, og anser det som naturlig at utredningen følges opp i Stortinget.

Til toppen