- XML kan bli universelt

Magnus Lönnroth i Oracle Sverige er overbevist om at XML har det som trengs for å bli det allmenne utvekslingsformatet på web for både applikasjoner og dokumenter.

XML er markeringsspråket som betraktes som arvtakeren etter html. X står for "extensible" eller utvidbar, ML for "markup language". XML ble først formalisert gjennom et utkast som ble lagt fram for WWW-konsortiet (W3C) i november 1996. Siden har en rekke ellers rivaliserende aktører, blant dem Microsoft, Netscape, Oracle og SAP, erklært sin støtte. XML er blant annet innebygget i Internet Explorer 5. Det forventes å bli felles format for kontordokumenter, siden det formidler både formatering, struktur og relasjoner.

Lönnroth er entusiastisk i sin beskrivelse av XMLs fortreffeligheter.

- Vi har lenge håpet å få et universelt dokumentformat som også ivaretar relasjonelle egenskaper og kan brukes til å utveksle informasjon mellom applikasjoner. Andre ting vi har drømt om er et dokumentformat som passer til enhver klient fra mobiltelefon til PC, og som også håndterer metadata. XML har langt på vei alle disse egenskapene, selv om standarden ennå ikke er fullt ut definert.

Det gjør XML samtidig som det bevarer alle fordelene med html.

- XML holder dokumentegenskaper som struktur og formatering skilt fra hverandre. Det er enklere enn SGML som det kan betraktes som en delmengde av. Det er utvidbart, selvbeskrivende og selvdokumenterende. Det er lett å lese et XML-dokument, altså skjønne hva alle angivelsene mellom klammeparantesene går ut på.

Html har betydd svært mye for IT-verden de siste årene. Det er fellesformatet for Internett, og har vært en drivende kraft i den nye modellen med tynne klienter. Men html har smuldret i flere konkurrerende versjoner, og kommer til kort i håndteringen av store dokumenter, kontroll av utseende og i lenkemekanismer. Utseendekontroll er spesielt ille. Vakre html-sider er ofte preget av en rekke usynlige grafiske elementer, hvis eneste funksjon er å skyve litt på teksten.

- Html krever at du laster hele dokumentet. Det finnes ingen hensiktsmessige verktøy for å dele et dokument i kapitler, eller for å dele et kapittel mellom ulike dokumenter. Det finnes metoder for å omgå begrensningene, men de er alt annet enn elegante. Html har bare én type lenke, og du kan bare lenke fra et dokument til et annet. Selv om du legger pekeren til et bestemt sted i det dokumentet du viser til, må du likevel laste hele dokumentet.

XML løser slike problemer. Lönnroth nevner blant annet muligheten for pekere til fotnoter, der fotnoten vises i en liten ramme når markøren peker på henviseren.

Lönnroth får fram sitt poeng med skille mellom struktur og formatering ved å sammenlikne hvordan html og XML koder tabeller. Html-tabellen inneholder utelukkende formateringskoder. XML-tabellen har elementer som identifiserer hva slags data som er i hver kolonne. Formateringen håndteres av et stilsett. Hvis tabellens utseende må endres, for eksempel for visning i en bestemt type skjerm på et trådløst apparat, gjøres det å erstatte stilsettet, ikke ved å gjøre endringer i selve dokumentet.

- Hvis tabellen bare skal vises på en skjerm, er det ikke så viktig å vite at kolonne A er personnavn mens kolonne B er fødselsdato. Men hvis tabellen skal leses av et annet program, er det ingen vei utenom. XML åpner for en enkel måte for programmer å utveksle informasjon på. Mange utfordringer som tidligere ble løst gjennom meldingsformidling eller SQL, kan ordnes langt enklere med XML. Da er ikke XML bare et dokumentformat, men et allment format for utveksling av strukturert informasjon.

Hvis et program trenger data fra en bestemt tabell i et XML-dokument, kan det sendes direkte til tabellen og hente ut nøyaktig de data det trenger. Utvelgelsen kan gjøres like presist som gjennom SQL, men uten å gå direkte til databasen.

- Mange nye ideer er mest spennende når du ser hva de kan gi på tjenersiden, sier Lönnroth. - XML er ikke noe unntak. Vi kan tenke oss en tjener som leser XML-dokumenter, formaterer dem gjennom XMLs stilsett (XSL for extensible stylesheet language) og leverer dem i det formatet som passer best i den videre behandlingen, alt fra allmenne formater som html, pdf eller rtf, til formater som er spesifikke for bestemte typer terminaler, for eksempel mobiltelefoner, Palm eller Psion.

Lönnroth har allerede arbeidet med flere prosjekter som peker framover mot svært avanserte anvendelser. Han nevner et stort selskap som legger opp til XML som felles format for alle dokumenter, også forretningsbrev, og der databaser gjøres tilgjengelige som virtuelle XML-dokumenter. I et annet tilfelle dreier det seg om en europeisk storbank som bruker XML som utvekslingsformat med funksjonalitet tilsvarende dynamisk SQL. I et tredje legger et større europeisk televerk (les Telia og Panama-prosjektet) der XML nyttes på tjenersiden for å fordele webapplikasjoner til ulike apparater.

Lönnroth mener XML-løsninger langt på vei kan erstatte EDI, og at språkets metadategenskaper åpner for en allsidig håndtering av multimedia. Han tror ikke SQL vil dø helt ut, men venter seg heller nye former for samspill med XML, noe Oracle legger opp til i sitt databaseverktøy.

Til toppen