Ytterligere tittelforvirring

DPH IT-høgskolen (Den Polytekniske Høgskolen ) gjennomfører hvert år en lønnsundersøkelse for å finne ut hva skolens uteksaminerte kandidater tjener, og hvilke stillinger de får. Og tittelforvirringen blir ytterligere forsterket. - Man kan putte hva som helst foran ordet konsulent, sier Steffen Bang, som er markedssjef ved DPH.

De siste årene har Den Polytekniske Høgskolen (DPH) gjennomført en lønnsundersøkelse blant alle som har fullført utdannelsen. Av IT-kandidater (to årig grunnutdannelse, 40 vekttall) var det mellom 120 og 125 stykker som fullførte eksamen i 1998. 30 studenter fullførte diplomstudiet (to pluss ett år, 60 vekttall).

- IT-kandidat-tittelen er en ikke-beskyttet tittel og benyttes i dag av flere undervisningsinstitusjoner for relativt ulike IT-studier.  IT-kandidat studiet ved DPH er et toårig vekttallgivende høgskolestudium med eksamensrett fra departementet (KUF), forklarer Steffen Bang, som er markedssjef ved DPH.

- Det er umulig å finne ut av hvilke titler kandidatene får når de entrer arbeidslivet. Det vanligste er kanskje systemkonsulent eller IT-konsulent. De uteksaminerte kandidatene kan utvikle IT-systemer. De er kompetente på programmering, systemering og databaser. En IT-konsulent kan gjøre alt fra å være med å drifte enkle systemer, til å ha ansvar for utvikling av nye systemer, sier Bang videre.

- De kan nesten være alt, så lenge de jobber med IT. Vi har ikke klart å sortere dette. Vi gir opp. Klarer det ikke, innrømmer han.

Et spørsmål som "Jeg er IT-konsulent. Hva kan jeg tjene?", er derfor umulig å svare på ifølge Bang.

- Helt umulig. De kan tjene alt fra 150.000 til 500.000 kroner i året.

Lønnsundersøkelsen fra DPH i 1998 viser følgende:

95 prosent av diplom-kandidatene og 66 prosent av IT-kandidatene har jobbtilbud før de har avsluttet studiene. Det er fem prosent arbeidsledighet for begge kategorier tre måneder etter uteksaminering.

- Jeg våger å påstå at at det ikke er en reell arbeidsløshet på fem prosent blant de som har to-tre år lang høgskoleutdanning innen IT i dag, sier Bang. 

- Her ligger det nok andre grunner bak.  Enten at man stiller urealistiske høye og spesielle krav til jobbene man søker, eller at man sysler med tanken på å starte for seg selv og i mellomtiden er lite opptatt av ledige jobber.

Diplomkandidater går inn i følgende stillinger: 47 prosent blir konsulent, 18 prosent blir systemkonsulent, 18 prosent blir stipendiat, seks prosent blir IT-ansvarlig, og elleve prosent går inn i annen stilling. Av IT-kandidatene blir 34 prosent konsulent, 51 prosent systemkonsulent, tre prosent blir prosjektleder og 12 prosent går inn i annen stilling.

Begynnerlønn før frynsegoder og bonus i 1998 var 259.000 for diplomkandidater og 247.000 for IT-kandidater.

Det er flest diplomkandidater som begynner å arbeide i offentlig sektor (27 prosent). Elleve prosent av IT-kandidatene begynner i det offentlige. Resten begynner i privat næringsliv.

"Annen stilling" er for eksempel nettverksadministrator, dataingeniør, IT-prosjektleder, eller ......-konsulent (man kan putte konsulent bak hva som helst.)

De siste to årene har kvinner har fått høyere begynnerlønn enn menn. Det kan komme av to ting, mener Bang.

- IT-bransjen er fortsatt mannsdominert. Mange arbeidsgivere ønsker å få flere kvinner inn i avdelingene. Ikke bare på grunn av det sosiale, men også fordi kvinner viser seg å være flinkere med kombinasjonen menneske - maskin. Integrasjon - ikke bare teknisk programmering. Arbeidsgiverne ser viktigheten av balanse.

DPH har en høy kvinneandel på IT-studier. Uten kvoteopptak er det 40 prosent kvinner.

- Det ser ut til å tiltale kvinner at vi ikke har matematikk i det toårige grunnstudiet, sier Bang.

Sertifisering er "hypet opp". Folk vet ikke lenger hva de har bruk for. Kursene gir ikke grunnutdanning. På en høyskole lærer studentene å bygge systemer, mens de på diverse kurs lærer å bruke dem, mener Bang.

Markedssjef ved IT-Akademiet, Per Henning Laingen, er imidlertid ikke enig. Han tror sertifiseringen blir viktigere og viktigere for arbeidsgiverne.

- Anerkjente internasjonale sertifikater stiller krav, og verdien av utdannelsen blir høyere, mener han.

Til toppen