• Web Intents kan i teorien gjøre det mulig for brukere av Flickr å redigere bildene i en ekstern tjenesten, uten at brukerne selv må laste bildet fram og tilbake mellom tjenestene.

Nå skal webapps kunne snakke sammen

Med «Web Intents» kan krevende oppgaver «outsouces» til eksterne webtjenester.

annonse:
Etter hvert som webben tas mer i bruk som applikasjonsplattform, oppdages det stadig nye behov – behov som ulike aktører forsøker å løse på måter som hele fellesskapet kan ta del i. Et eksempel på dette er kommunikasjon og datautveksling på klientnivå mellom ellers uavhengige, webstandard-baserte applikasjoner.

Britiske Paul Kinland, som er tilknyttet Googles Chrome-team, regnes som hovedperson bak den foreslåtte webstandarden Web Intents, som først og fremst introduserer en lettvekts RPC-mekanisme (Remote Procedure Call) mellom webapplikasjoner som ikke eksplisitt vet om hverandre.

I et blogginnlegg kommer Kinland med et eksempel. Dersom du lager en bildegalleriapplikasjon og ønsker å la brukerne redigere bildene slik at de kan fjerne røde øyne fra et foto. Hva om man enkelt kan få en helt separat tjeneste til å utføre denne oppgaven på fotografiet, for så å sende det redigerte fotografiet sømløst tilbake til bildegalleriet?

Det er noe som kan bli mulig med Web Intents, som Kinland første gang presenterte i slutten av 2010. Ideen er hentet fra Intent-systemet i Android. Målet er at utviklere kan lage applikasjoner og tjenester som kan samarbeide, uten at de uttrykkelig vet om hverandre.

En «Intent» er i spesifikasjonen en brukerinitiert handling som gis fullmakt til å bli utført av en tjeneste. Den består av en «handling-streng», en «type-streng» som spesifiserer hva slags data tjenesten kan forvente å ta imot, samt selve dataene.

Livssyklusen til en Intent er at den en klient først ber om at en Intent skal håndteres. Intent-dataene blir sent til nettleseren («User Agent»), som vil la brukeren velge mellom et potensielt stor utvalg av tjenester å bruke. Deretter sendes Intent-dataene til tjenesten, som tilbys et brukergrensesnitt av nettleseren hvor handlingen som er spesifisert i Intent-en kan utføres. Deretter kan tjenesten om ønskelig returnere data til klienten.

I tillegg til eksempelet med røde øyne, kan Web Intents for eksempel brukes i forbindelse med valg av søketjeneste, deling av innhold til for eksempel epost eller sosiale nettverk, lagring til en nettskybasert tjeneste eller lokalt på disken eller valg av innloggingspartner.

Implementeringer
Wired-bloggen WebMonkey skriver at Web Intents helt grunnleggende fungerer litt som mailto:-lenker, som definerer en handling og som deretter sender den til nettleseren, som gjør det opp til brukeren å velge hvordan handlingen skal håndteres. Men i stedet for at et epostskjema åpnes i for eksempel Outlook eller Thunderbird, opprettes det en forbindelse til en webbasert tjeneste.

Årsaken til at WebMonkey skriver om dette akkurat nå, er at WebKit-motoren som benyttes av blant annet Safari og Chrome, denne uken har fått støtte for Web Intent. Canary-utgaver av Chrome har hatt støtte for teknologien siden februar i år. Google har en stund samarbeidet Mozilla om å forene Web Intents med Mozillas tilsvarende Web Activities/Web Discovery-teknologier. Så man kan nok vente eksperimentell støtte for Web Intents i Firefox om ikke så lenge også.

En håndfull eksempler på hvordan Web Intents kan brukes, finnes på denne siden.


annonse:

Les også:

annonse:
Anbefalt for deg
Delinger på facebook