Jeg ville lyve om jeg ikke innrømmet at jeg sitter med tungt hjerte og skriver. Jeg har vært ansatt i HjemmeNett AS siden selskapet ble opprettet 1.1.1997. Jeg har vært HjemmeNetts første, siste og eneste redaktør, og i over fire år har HjemmeNett vært mitt andre hjem.
Siden jeg både har vært med fra starten og har hatt en sentral stilling, må jeg også ta min del av ansvaret for at ting ikke har gått som vi hadde
håpet. Det er lett å være etterpåklok, og tenke at "hvis-jeg-bare-hadde-visst-for-to-år-siden-det-jeg-vet-nå" og denslags. - Og hvis bestemora mi hadde hatt meier hadde hun vært en gyngestol!
Det nytter bare ikke å tenke sånn. - Vi gjorde det beste vi kunne, innenfor de tekniske, økonomiske og praktiske rammene som vi opererte innenfor til enhver tid. Det var bare ikke nok. Noen ganger er det slik.
Det jeg kommer til å savne mest er likevel verken tjenesten, arbeidsoppgavene eller det hyggelige kontoret mitt. Det jeg kommer til å savne mest er det miljøet vi har, menneskene, venner og kolleger som jeg har delt tykt og tynt med i flere år.
Når folk utenfra har kommet på besøk til oss, har de overraskende ofte kommentert at "så utrolig hyggelig dere har det!" Og det har ikke vært lokalene de har ment. Faktum er at vi alltid har hatt en veldig god "vibb" på HjemmeNett - så god at selv folk som kom utenfra merket den. Vi har vært glade i hverandre, åpne mot hverandre, kreative, solidariske og lojale. Vi har delt hverandres gleder og sorger, og vi har hatt det fritt og trygt og nært. Vi har jobbet hardt, vi har prøvd og feilet, lekt og lært, og vi har vært glade i hverandre mens det pågikk.
Dèt er det jeg kommer til å savne. Og dèt er det gjør mest vondt å miste.
For selvfølgelig får jeg en ny jobb. Det gjør vi alle sammen. Jeg får bare ikke denne jobben, og mest av alt: jeg får den ikke sammen med disse menneskene. Det vi var, det HjemmeNett var, er snart historie.
Men for en fantastisk fin historie det har vært!
- Unntatt for investorene, altså. Så jeg forstår det i og for seg om de foretrekker å bruke pengene der de gir mer avkastning.
Som et bittelite plaster på såret dedikerer jeg boken min til dem. - Det er tross alt de som har betalt for "utdannelsen" min. Boken oppsummerer det jeg
har lært om innhold på web i de årene jeg har hatt daglig ansvar for HjemmeNett-tjenesten, og det er faktisk ikke så rent lite. Jeg skulle bare ha visst det før.
Slik gikk det imidlertid ikke. I en ny bransje må noen gå foran. Noen må gjøre feilene, slik at både en selv og andre kan lære av dem. Det er ikke morsomt, det er ikke lett, og det er ikke behagelig.
Men fy søren så nyttig det er. For alle.
