KPN er et av de mest utsatte teleselskapene i Europa, etter store investeringer i UMTS-lisenser i Europa i fjor. Disse oppkjøpene av frekvenstillatelser er avgjørende for størrelsen på gjelden til det nederlandske selskapet; fra 1999 til i dag har gjelden økt fra 4,2 milliarder euro til hele 23 milliarder euro.
Rentekostnader bidrar til at overskuddene i selskapet er barbert bort. Etter tredje kvartal rapporterte selskapet et tap på 341 millioner euro, som riktignok er en liten forbedring fra samme kvartal i fjor. Men rentekostnadene som i år kommer opp i 3,2 milliarder euro er tyngende for selskapet, og i hele høst har en arbeidet for å unngå konkurs.
Et fusjonsforsøk med belgiske Belgacom mislyktes og KPN har sett seg nødt til å selge unna aksjer i KPNQwest og ungarske Pannon GSM for å få penger til renter og avdrag. Sistnevnte aksjer gikk for øvrig til Telenor. I tillegg kommer masseoppsigelser av ansatte.
Nå skal altså aksjonærene bidra med penger, nærmere bestemt 5 milliarder euro eller nærmere 40 milliarder kroner. Den nederlandske staten tar sin del på vel 35 prosent i tråd med eierandelen i selskaper, mens en gruppe banker under ledelse av ABN Amro Rothschild og Deutsche Bank tar seg av resten.
