År 2000 krever åpenhet og informasjon

Det er både "inn" og realistisk å sammenlikne bedriftens informasjonssystem med kroppens nervesystem. Da bør det være innlysende at kundene må holdes løpende informert om hvordan bedriften sikrer at nervesystemet fungerer etter årtusenskiftet.

I USA har man til en viss grad forstått dette. Der krever for eksempel børsen regelmessige tilbakemeldinger fra noterte selskaper, slik at eierne kan ta stilling til om de ønsker å overlate aksjer til mer risikoinnstilte spekulanter, hvis de har på følelsen av at selskapet ikke tar forberedelsene alvorlig nok.

Nå er ikke egengenerert informasjon av typen "vi har en plan som vi følger, og vi har varslet alle våre leverandører at de må sørge for ikke å skape slinger i valsen" alltid like betryggende. Det amerikanske Securities Industry Association organiserte følgelig i juli en to uker lang generalprøve på overgangen til år 2000 hos 28 store meglerhus. Prøven var "90 prosent vellykket" og stemningen etterpå forsiktig optimistisk.

Samtidig varslet Merril Lynch at selskapets år 2000-beredskap vil koste 375 millioner dollar. Det første offentlig anslaget lød på 300 millioner dollar, og så seint som i juli var det 350 millioner.

Generalprøvens resultater er oppsummert i Wall Street Journal. 40.000 transaksjoner ble simulert. Blant feilene var firmaer som ikke fikk sine transaksjoner bekreftet, mens andre transaksjoner ikke nådde fram til den riktige regionale børsen.

Wall Street skal avholde en ny generalprøve til våren, da med 400 deltakere, også noen som hittil ikke har brukt særlige ressurser på å forberede seg.

Amerikanske banker har også begynt å fortelle sine privatkunder, i form av korte og betryggende meldinger på kontoutskriftene, at det er ingen grunn til bekymring. Spaltisten Stephanie Neil i PC Week Online skriver at hun syntes meldingen hun fikk, var forfattet i altfor allmenne vendinger. Følgelig ringte hun sin saksbehandler for å få en nærmere forklaring. Saksbehandleren ante ikke hva hun snakket om, og holdt ikke løftet om å ringe tilbake med mer utfyllende opplysninger. Nå er hun mer nervøs for pengene sine enn hun var før hun fikk kontoutskriften.

I Norge sier informasjonssjef Elin Ørjasæter i Sparebanken NOR at både private og bedriftskunder har sagt de vil vite hva banken gjør for å sikre at datasystemet ikke bryter sammen ved årtusenskiftet. Banken mener den har alt under kontroll. Den vil orientere om dette i bilag til kontoutskrifter til privatkunder, og lage en tilsvarende ordning for bedriftskundene. Ørjasæter understreker at informasjonen vil være kortfattet og ikke teknisk, og at ordningen vil komme i gang til høsten. Henvendelser om mer utfyllende informasjon vil besvares individuelt, lover hun.

Ørjasæters begrunnelse for at sparebanken gjør dette er enkel, og burde prelle av på Oslo Børs som hittil har betraktet år 2000-informasjon som en uting: Det er mye offentlig oppmerksomhet rundt spørsmålet og det er legitimt å få vite om tiltak for å forebygge en reell fare.

Mange ynder å rope på ulven i denne saken. Blant de mer høyrøstede er Gartner Group. Onde tunger vil ha det til at stemmestyrken svarer til oppdragsgivernes forventninger – en rekke selskaper som tjener penger på år 2000-oppdrag. På den andre siden er gruppens hovedbudskap svært enkelt: År 2000 dreier seg mer om tid og innsats enn om teknologiske finurligheter og avanserte evner. Det er en ubehagelig oppgave som det må settes av ressurser til å løse nå. Å være et halvt år for tidlig ute kan umulig skade. Å være et halvt år for seint ute er en sikker katastrofe.

Det jeg som bankkunde og skattebetaler og strømforbruker ønsker å vite, er følgelig mindre hva som gjøres, enn at det gjøres noe. Som i alle alvorlige emner her i livet, koker det ned til et spørsmål om tro og tillit. Og som min kollega i PC Week vil jeg ikke la meg avspise av en proforma-melding som ikke sendes ut i forståelse med min saksbehandler og alle andre medarbeidere i banken, skatteetaten og energiselskapet.

Blant det jeg trøster meg med, er at leder for Aksjon 2000, Geir Jacobsen, også i år har tatt seg råd til to ukers sommerferie. Jeg tror Geir er pålitelig. Hadde han tatt seg ferie hvis han ikke hadde i det minste en viss grad av kontroll?

Til toppen