Den gangen det moderne mennesket slutter å se på fjernsyn, vil det være en begivenhet så stor at de mediene som er igjen for å rapportere, tiltrekker seg enorme masser.
Den gangen det moderne mennesket slutter å lese aviser, vil det være en så stor begivenhet at det garantert kommer til å være ekstrautgaver på gaten på et blunk.
Den gangen det moderne mennesket kaster radioen på bølgene, vil det bli en enda større begivenhet at alle landsted har brent ned.
Det finnes nemlig ingen indikasjoner på at de digitale spåmennene vil få rett i sine fragmenterte syn; det vil alltid finnes massemedier i verden. Og da ikke nødvendigvis i betydningen masse medier.
Definisjonen på et massemedium er middel som sprer informasjon til svært mange mennesker på kort tid (Kilde: Norsk Språkråd/Universitetet i Oslo - se peker under nettsted i høyre margen).
TV er definitivt et massemedium. Et medium der ett og samme program kan nå ut til mange hundre tusener av nordmenn samtidig, oppfyller både "svært mange mennesker" og "kort tid" i definisjonen.
Radio faller også innenfor tidshorisonten, men har noe større problemer med å tiltrekke til seg fullt så mange nordmenn som for femti år siden.
Aviser er absolutt et middel til å spre informasjon til mange mennesker. Og får vi hovedflyplassen på Gardermoen til å fungere, er det ikke fritt for at det også kan skje innen rimelig tid.
Disse tre massemediene er forlengst oppdaget av de kommersielle kommunikatørene; 85 prosent av reklamen i Norge går via de tre mediekanalene, ifølge ACNielsen (Internett og DM er ikke inkludert i oversikten).
Men denne konsentrasjonen på et oversiktlig norsk mediemarked vil ikke vedvare, mener medie-eksperter.
Inn i neste årtusen vil utfordringen fra spesialiserte mediekanaler ha gjort så kraftig innhugg at de tidligere konsumentene av massemedier kun vil bevege seg gjennom hver sin nisjekanal; enten det dreier seg om den 24 timers Fiskekanalen på Canal Digital, det skreddersydde webstedet dedikert Elvis Presleys Sun-periode eller NRKs gylne radioår via DAB.
Du og jeg vil ikke lenger få kastet informasjonene i fanget. Vi vil bli hyper- og interaktive med mulighet for å gjøre den redaksjonelle utvelgelsen selv. Dermed vil vi naturligvis alltid velge ulik informasjon til ulik tid.
Så feil burde det egentlig ikke gå an å ta.
Vel er vi noen individuelle særinger her oppe i den nordlige, oljerike golfstrømmen, men til og med ikke vi nordmenn gidder å ofre all fritid på å sortere selv og velge ut informasjonen man skal ta i mot.
Med tid som en meget sentral og kritisk faktor, blir det stadig viktigere at mediene forteller mediekonsumentene hva de bør velge i det uendelige havet av mye verdiløs informasjon. Det gjelder både på jobben og i fritiden.
Massemediene blir da også mer og mer bevisst sin rolle som allmenn-adspreder og guide.
De tar det så alvorlig at de slettes ikke gjør det alene.
Konvergensen, det vil si sammensmeltingen mellom ulike tradisjonelle medier, er allerede påbegynt med mangedobbel effekt på massene. Fjernsynet tabloidiserer etter malen fra favorittpublikasjonene i Akersgata, tabloidavisene skriver bare om TV-kjendisene, mens radioen refererer det som kommer frem i de to andre mediene.
Massen får dermed mer enn massert sine hjernevinninger med informasjon som de kan diskutere med hvilke som helst andre pausefisker i lunsjen. Ingen klarer å slippe unna en trippel-dobbel fra massemediene. Folkesnakket tiltar i styrke, enten det dreier seg om pølsekasting, oralsex eller friidrettsdrama på oppløpssiden.
Diskusjonene er enda mer intense enn da værmeteorologen på NRK Dagsrevyen var det eneste faste lyspunktet rundt kaffebordet etter klokken 19:30 en tirsdag kveld.
Forskjellen er at informasjonen er blitt adskillig mer lavpannet og lokal med årene - noe som igjen er en klar årsak for at massemediene vil greie å samle stadig større masser.
Spørsmålet er bare om forbrukeren etter hvert vil bry seg om i hvilken sammenheng informasjonen presenteres i.
Den unike lojaliteten som NRK, VG eller Se og Hør har klart å opprettholde, står muligens i fare.
I vår sosiale og demokratiske nasjon er lojalitet et ord som ble tappet ut i Nordsjøen for lenge siden. En internasjonal undersøkelse viser at suverent flest norske arbeidstakere ville skifte jobb hvis de fikk tilbud om kun ti prosent lønnsforhøyelse fra en annen arbeidsgiver.
Det kan hende at kvalitets-NRK, tabloid-VG eller solskinns-Haavik må revurdere sine sterke mervarer hvis de ikke greier å holde tritt med mediekonsumentenes akselererende forventninger om konstant tilfredstillelse.
Her får spåmennene rett; folket vil plukke på kryss og tvers etter behov i den enorme ønskebrønnen. Sponsorer og produktplasserere vil knytte seg opp til programmer og artikler.
Dermed kan alle mediekanaler etter hvert risikere å bli like hysterisk markeds- og målgruppefokusert som P4. Radiostasjonen styrer slavisk etter Gallup-undersøkelsene når det gjelder lytternes musikkpreferanser. Resultatet er blitt bla-bla-radio med nogå muzak attåt.
Du verden så spennende det vil bli å få nyheter som er valgt ut etter premisser lagt i markedsundersøkelser.
Der dagens medier imidlertid aldri vil tape posisjonen som medier for massene, er innen begivenhets-journalistikken. Der er det kun nuet som teller.
Gardermo-åpningen er bare den siste av en lang rekke begivenheter som har preget året. Som regel dreier det seg om store idrettsarrangementer, der nedtellingen pågår i uker og måneder i forveien, og der hver vinkling på begivenhetene blir endevendt.
Medienes evne til å bygge opp forventningene på forhånd er enorm, og satellittoverføringene til hele jordens befolkning vil nok aldri gå av moten.
Det er jo først da vil kan snakke om de virkelige massemediene.
