Som en del av Schengen-avtalen skal Norge i nær fremtid koble seg til Schengen Informasjonssystem (SIS), det nye felleseuropeiske politisystemet for overvåking av kriminelle. Meningen er at systemet skal stå klart til neste år når Schengen-avtalen trer i kraft, slik at politiet skal kunne følge kriminelle og mistenkte mens de reiser fritt innen Europa.
Det er oppsiktsvekkende at Justisdepartementet under Bondevik-regjeringen har utformet et forslag til innføring av SIS som kunne sikret strengere kontroll - når regjeringspartiene er mot hele Schengen-avtalen.
Etter at høringsrunden nå er over, skal departementet utarbeide et lovforslag som skal legges frem for Stortinget i løpet av våren.
Justisdepartementets politiske ledelse ville ikke kommentere situasjonen overfor digi.no.
- Justisdepartementet foreslår å tildele seg en trippelrolle, sier Georg Apenes, leder for Datatilsynet til digi.no.
- Departementet både utarbeider reglene for bruk av SIS, det vurderer om folk får se "mappen" sin og departementet skal utarbeide de tekniske løsningene. Det er viktig at Justisdepartementet ikke får utfylle de vage reglene for bruk og kontroll av SIS selv slik de selv foreslår, men at endringer forelegges Stortinget, sier Apenes.
Datatilsynet mener at selv med de foreslåtte kontrolltiltak vil SIS bryte med "det stadig gjentatte krav fra ulike politiske hold i Stortinget om å unngå at Norge blir et gjennomregistrert samfunn".
Men Apenes forsøker også å dempe nei-sidens skrekkbilde av EU som et storebror-samfunn:
- Gjennom møter med mine kolleger i de europeiske landene ser jeg at personvernet er vel så godt ivaretatt i Europa som i Norge. I løpet av noen år vil man trolig få en felles europeisk datatilsynsjef, spår Apenes.
Han er likevel bekymret for at det såkalte JSA skal overvåke SIS. Apenes har selv jobbet i JSA og betegner organet som "impontent" fordi det verken har noe eget sekreteriat eller sanksjonsmuligheter.
Datatilsynet mener generelt at det er naturlig at deres nåværende rolle som overvåker av personregistere og polities registere i Norge også videreføres til SIS. Justisdepartementet mener at Datatilsynet ikke skal kunne pålegge retting, sletting eller supplering av informasjon i SIS, slik tilsynet kan ved alle andre personregistre. Ikke uventet er Datatilsynet uenig med Justisdepartementet. - Skal vi kontrollere, må vi dessuten kunne bestemme hvordan kontrollen skal skje, uttaler tilsynet.
Datatilsynet stiller seg dessuten kritisk til at SIS skal inneholde skjønnsmessige vurderinger om en persons potensielle fremtidige trussel mot hva som kalles "statens sikkerhet".
For hele Datatilsynets høringsnotat, se peker til tilsynets hjemmeside i margen til høyre.
