Debatt

Moderne beskyttelse mot tjenestenektangrep

Etter to innlegg om tjenestenektangrep har vi blitt utfordret: Hvordan konkret beskytte oss mot DDoS i dag?. Det forsøker vi gi et svar på her.

Offentlige tjenester i Norge blir stadig rammet av Ddos-angrep.
Offentlige tjenester i Norge blir stadig rammet av Ddos-angrep. Bilde: Colourbox
Henning Kortvedt, Jon-Finngard Moe og Kristoffer Hatland i Mnemonic systemintegrasjon
2. sep. 2026 - 13:00

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

Tradisjonelt har virksomheter benyttet egne store «Anti-DDoS»-bokser på egne datasentre. Dette med et kvalifisert håp om at disse har kapasitet nok til å motstå angrep, samtidig som man aktivt legger blokkeringer på IP-adresser og land som dukker opp igjen og igjen.

I dag er applikasjoner distribuert mellom skyer, datasenter og -produkter. Det er ikke lenger mulig å beskytte på den tradisjonelle måten. Samtidig som volumet av trafikk trusselaktørene i dag klarer å rette mot endepunktene, ofte er så høyt at man måtte hatt uforholdsmessig store og dyre bokser på plass i tilfelle angrep skulle oppstå.

Selv systemer i sky med autoskalering klarer ikke å ta unna trafikken uten at tjenestene blir negativt påvirket. I tillegg ser vi at angrepene ikke nødvendigvis bare består av høyt volum med tom trafikk (typisk SYN-floods), men at angriperne benytter moderne metoder som avanserte web-baserte volumetriske angrep. De nevnte eldre forsvarsverkene er ikke i stand til å verken oppdage eller motstå denne type angrep. 

To metoder

For å motstå både de nye angrepsmetodene, og det enorme volumet trusselaktørene klarer å benytte, så er det hovedsakelig bare to metoder for å effektivt beskytte seg.

Henning Kortvedt, Jon-Finngard Moe og Kristoffer Hatland i Mnemonic systemintegrasjon. Foto:  Mnemonic
Henning Kortvedt, Jon-Finngard Moe og Kristoffer Hatland i Mnemonic systemintegrasjon. Foto:  Mnemonic

Det ene er å benytte «Global Server Load Balancing» som effektivt betyr å replikere endepunktet for inngang til applikasjoner rundt om i hele verden. Målet er at et kall fra USA vil treffe et endepunkt i USA og et kall fra London vil treffe et endepunkt i London. På denne måten vil et globalt angrep bli spredd rundt på et stort antall datasentre som igjen gjør at volumet per datasenter blir håndterbart.

Den andre metoden er å benytte tjenester designet for å terminere og vaske web-trafikken FØR den treffer egne endepunkt og kan skape nedetid. 

Det enkle...

Disse to mekanismene settes oftest sammen som en enkeltstående tjeneste, som igjen er en del av hva man i dag kaller Content Delivery Network eller CDN. Her finnes det mange både effektive og mindre effektive aktører å velge mellom. Dette da det er store forskjeller i den underliggende motstandskraften og teknologien CDN-leverandøren benytter.

Det er også ulikheter i hvordan man flytter trafikken fra en CDN-leverandør til egne endepunkter. Igjen er det viktig at man velger tjenester som faktisk er tilpasset egen arkitektur og infrastruktur.

Selv om «det enkle ofte er det beste» anbefaler vi å se på løsninger utover det hyperscalerne kan levere i sine plattformer. Selv om disse kan passe mange, er det ingen fasit. Særlig i større distribuerte miljøer med en blanding av sky, egne datasenter og SaaS-løsninger er det naturlig å se bredere på tekniske løsninger og et tilpasset tjenestenivå før, under og etter et potensielt angrep. 

Kostnadene ved en riktig dimensjonert og effektiv løsning tilpasset tjenestene man trenger å beskytte, blir ikke nødvendigvis høyere enn i dag. Samtidig er det ikke noe som er dyrere enn å over tid betale for løsninger som ikke fungerer når det virkelig gjelder. 

Cybersikkerhetsbransjen må slutte å behandle DDoS som et problem med for mye trafikk som kan løses med flere blokkeringsregler, skriver innleggsforfatterne.
Debatt

Tjenestenektangrep: : Relativt enkelt å beskytte seg mot, om man er villig til å gjøre jobben

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.