År 2001 var for telekom som år 2000 var for Internettbransjen - det vil si starten på nedturen. Terrorangrepet den 11. september i USA gav en eksisterende prosess et ekstra dytt nedover. Mye av dette er riktignok gjenvunnet, men for mange står likevel 2001 som selve "annus horriblis".
Året ble innledet med et dramatisk resultatvarsel fra Motorola den 23. februar. Mange hadde liksom ikke trodd at børsnedturen fra 2000 skulle smitte over på den seriøse delen av IT-verdenen. dot.com var liksom noe annet, noe som kunne gå konkurs fordi selskapene ikke hadde levert penger tilbake til investorene.
Hva var det så med Motorola som var så ille? Jo, selskapet varslet tap i to påfølgende kvartal for første gang på 16 år og samtidig at nedgangen som selskapet merket godt i USA også ville nå Europa senere på våren. Hovedmeldingen var likevel at telekomoperatørene varslet investeringspause.
_logo.svg.png){kind=logo}
Samtidig gikk alarmen hos svenske Ericsson. Selskapet lå an til kjempetap i første kvartal i 2001, og det etter at 2000 heller ikke var et spesielt godt år for det svenske IT-selskapet. Allerede i 2000 startet Ericsson med oppsigelser men alvor ble det ikke før i 2001, som viste seg å bli noe helt annet enn ett oppsving for selskapet.
Det andre av de to store nordiske IT-selskapene, Nokia, bidro sterkt til misstemningen i markedet da selskapet etter å ha levert relativt gode førstekvartalstall leverte et resultatvarsel som antydet at selskapet ikke lenger gjorde det like bra på sine kjerneområder; mobiltelefonproduksjon og salg med marginer på nær 20 prosent. For Nokia var i 2001 det eneste selskapet som laget mobiltelefoner og som faktisk tjente penger på det.
Det er enklere å nevne de internasjonale teleaktører, både leverandører og operatører som ikke har sagt opp folk i 2001. Oppsigelsene har vært mange og raske for en bransje som så sent som for halvannet år siden var villige til å investere nesten 1000 milliarder kroner i tillatelser for å drive med tredje generasjons mobiltelefoni. I tillegg kom byggekostnadene.
British Telecom, Orange, Deutsche Telecom, Vodafone og France Telecom har alle investert tungt på mobilsiden, investeringer som var planlagt å gi avkastning fra 2002/2003, men som nå må utsettes. Resultatet er salg av deler av virksomheten, børsnotering av andre, og trolig bytte av en toppsjef eller to. Toppsjef i Orange, Hans Snook sluttet etter selskapets elendige børsintroduksjon i vår, mens Peter Bonfield i British Telecom ventet til årsskiftet.
Her hjemme ble året preget av et stadig like dominant Telenor. Selskapet har imidlertid fått flere pålegg mot seg som var ment å lette på monopolrollen, men selskapet nekter å gi etter for noen krav fra offentlige myndigheter og har så langt forfulgt hvert eneste pålegg så langt råd er.
En av konkurrentene, Enitel, måtte kaste inn håndkleet 17. september etter noen dramatiske uker der både kreditorer, kunder og ansatte forsøkte å berge selskapet ut av sin uvergelige skjebne. Konkursen er en av de største i Norge med over fire milliarder kroner i potten. Tele Danmark, Telia, Bane Tele og Tele2 delte restene av selskapet mellom seg. Men det var nok det statlige Bane Tele med Trygve Tamburstuen i spissen, som tok den gjeveste delen; telenettet.
Enitels konkurs ble avslutningen på en telehistorie som også inkluderte fusjonen mellom Telenor og Telia i 1999, som etter en uke ble avblåst. For det energiverkeide Enitel manglet kunder da selskapet ble opprettet i 1998, i hovedsak som netteier. Da sjansen bød seg i desember 1999 kjøpte selskapet Telia Norge, ettersom Telia skulle fusjonere med Telenor. Hadde Enitel ventet en uke til hadde selskapet sluppet gigantinvesteringen på to milliarder kroner.
I tillegg kom det at selskapet i 2000 var med på å kjempe om en av de fire norske UMTS-lisensene, sammen med finske Sonera. Broadband Mobile het det 50/50-eide selskapet, som levde fram til 9. august i år da eierne begjærte selskapet konkurs.
Konsernsjef i Broadband Mobile, Bjarne Aamodt, var blant de som fikk et turbulent jobbår. To jobbytter og tre arbeidsgivere ble resultatet i 2001. Året begynte med IT Fornebu Knowation, dit Aamodt kom i 1999 fra Alcatel. Før IT Fornebu ble en realitet valgte han imidlertid å hoppe av til fordel for sjefsjobben i Broadband Mobile i januar. Fra 1. oktober er imidlertid Aamodt igjen å finne i telebransjen, nærmere bestemt hos Telenor som rådgiver i konsernsjef Tormod Hermansens stab. Telenor huser flere direktører som har forsøkt å utkonkurrere Telenor, blant annet tidligere toppsjef i Telia Norge, Bjørn Formo.
En av norsk telekoms fremste personligheter, Nadir Nalbant, forsøkte å blåse liv i Broadband Mobile med nye eiere etter at han hadde sluttet i Sense, men lykkes ikke med det. Og snakker vi først om UMTS; av de fire konsesjonene som ble delt ut i november 2000, er det i dag bare to som kan sies å være i en form for drift. Telenor og NetCom vil trolig rapportere innen utgangen av året at de er i gang, NetCom riktignok ikke helt etter planen. Broadband Mobiles konsesjon er trukket tilbake av Samferdselsdepartementet, og det skal ikke stor fantasi til for å tro at Tele2 Norge sin konsesjon trolig vil lide samme skjebne.
Tele2 Norge er i dag Telenors nest største utfordrer, etter NetCom, og fikk med telesjef Henrik Ringmar i spissen tilslaget på en av de fire UMTS-konsesjonene i Norge, takket være en gigantisk utbyggingsplan. Selskapet lovte 99 prosent dekning i Norge over en del år riktignok, men allerede 1. desember i år skulle 2,2 millioner mennesker kunne ringe med selskapets UMTS-nett. Tidlig i vår forsvant Ringmar til Sverige der han skulle bygge Tele2 og Telias felleseide UMTS-nett.Tele2 sendte Markus Täkte til Norge, som fikk i oppgave å forsvare Tele2s bruk av UMTS-kunsesjonen. Helt fram til oktober var standardsvaret at alt gikk etter planen. Når 1. desember kom måtte også Täkte til slutt innrømme at han ikke lenger ville kunne oppfylle konsesjonen.
En av de mest profilerte jobbytter i 2001 var da Terje Christoffersen byttet plass med Barbara Thoralfsson. Christoffersen flyttet ikke langt, bare til styrelederkontoret, mens Thoralfsson tok meg seg kunnskap om varemerkebygging fra Middelfart-konsernet og inn til NetComs gemakker i Nydalen. Thoralfsson er en av landets best betalte kvinner i lederposisjon. Hun skal konkurrere med en annen kvinne, Telenor Mobil-sjef, Ingvild Myhre.
Norges best betalte leder er ikke Tormod Hermansen, selv om han også i 2001 kom seg helskinnet igjennom som konsernsjef i Telenor, med bare ett rykte om hans avgang som han raskt avfeide. Men også Hermansen vet at han i 2002 blir 62 - en magisk grense for toppledere med avtale om å kunne fratre ved nettopp oppnådd 62 års alder. En kan vel ikke si at gribbene har begynt å sveve over Universitetsgaten 2 i Oslo der Telenorsjefen ennå sitter, eller Fornebu dit han kanskje rekker å flytte. Visekonsernsjef Jon Fredrik Baksaas har benyttet forsiden i Dagens Næringsliv til å gjøre jobben lettere for headhunterbyråene når de skal lete etter Hermansens etterfølger. Han har til og med tatt skjegget for å gjøre seg lekker for styreleder Jon Vidar Rygh, som på sin side avviser at det så langt er engasjert noen til å lete etter egnede toppkandidater.
Rygh er også mannen som overfor Dagens Næringsliv i desember karakteriserte Telenors engasjement i medieselskaper for eksperimenter. Telenors investeringer i mediebransjen så langt ikke kastet noe annet av seg en stadig nye emisjonsregninger. Oppkjøpet i A-pressen, som ble antydet å være ett resultat av vennskapet mellom tidligere LO-leder Yngve Haagensen og Hermansen, har så langt bare bidratt negativt for Telenor. Ingen av de planlagte regionale innholdsportaler har det heller blitt noe av. Tvert imot har Telenor startet salget, og Svenske Eniro overtar kontrollen over Scandinavia Online i januar neste år.
Mye burde vært sagt og skrevet om året 2001. Disse linjene ble forfattet en tidlig lørdags formiddag mot slutten av året og er ingen avhandling, bare noen enkle betraktninger det året telekombransjen har lagt bak seg. Derfor har jeg ikke skrevet noe om Post- og teletilsynets pålegg, om Nextras nedbygging, om prissenkninger og økninger, eller om direktørtilsettinger og oppsigelser, eller om teknologiutviklingen, eller pengestrømmene, eller om aksjekjøpene det heldigvis ikke ble noe av eller kanskje tvert imot.
Til uka starter 2002, nytt år, nye regnskapsskjema og budsjetter fylt til randen, eller kanskje litt under randen, klar til forbruk.
Den historien er det andre som får fortelle. Selv takker jeg nå for meg etter over fem år som telekomreporter i digi.no.
Godt nytt år til alle sammen!
